cover

The Man-Machine

Kraftwerk

CD (1978) - Capitol / EMI Virgin / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Elektropop / Synth

Spor:
The Robots
Spacelab
Metropolis
The Model
Neon Lights
The Man Machine

Vis flere data

Se også:
Autobahn - Kraftwerk (1974)
Radio-Activity - Kraftwerk (1975)
Trans-Europe Express - Kraftwerk (1977)
Computer World - Kraftwerk (1981)
Electric Cafe - Kraftwerk (1986)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Robotikk

Kraftwerks varemerke fundamenteres med robot-tematikk, i gråsonen mellom menneske og maskin.

Med Die Mensch Maschine/The Man Machine, beveger Kraftwerk seg over i et tematisk konsept som også skulle vise seg å bli utgangspunkt for flere av deres kommende album. Man Machine fokuserer på storslåtte visjoner om det teknologiske fremtidssamfunnet, og sjonglerer med ideer omkring maskiner og mennesket. Tematikken er senere blitt et av de mest fremtredende kjennetegnene til Kraftwerk, som utfordrer til en revurdering av oppfatningen om menneskets rolle i forhold til maskinenes, i et samfunn som i større og større grad styres av teknologi.

I åpningssporet The Robots kan fortellerstemmen i teksten like gjerne være en maskin som et menneske. I overført betydning er det enten maskiner som gis menneskelige trekk, eller mennesket selv som framstår som en programmert arbeider hvis funksjon bestemmes av dets herre:
" We are programmed just to do
anything you want us to
we are the robots
Ja tvoi sluga (=I'm your slave)
Ja tvoi Rabotnik robotnik (=I'm your worker) "

Også Fritz Langs framtidsvisjon Metropolis fra 1927 er beæret med et spor på Mensch Maschine. I filmen framstilles samfunnet i 2026 som kaldt, mekanisert og industrialisert. Folket er inndelt i en liten, men privilegert elite, og en stor masse av undertrykte og desillusjonerte arbeidere. Disse arbeiderne har som oppgave å holde maskiner og klokker i gang, men det er like tydelig at det i realiteten er maskinene som styrer arbeidernes liv. Tittelsporet på dette albumet illustrerer også Kraftwerks fascinasjon for tanken om mennesket som maskin, eller den menneskelige maskin:
"Man Machine
Thing and human being
Man Machine
Semi human being"

Kraftwerks fascinasjon for maskiner, samt de visuelle virkemidlene med nærmest militær uniformering og et platecover med sterke propaganda-assosiasjoner har vært gjenstand for spekulasjoner omkring ideologi, fascisme og nazisme. Går man nærmere inn på Kraftwerks symbolbruk, vil man imidlertid finne en sterk og leken tvetydighet. På coveret er de striglede guttene kledd i rødt, og tittelen er oversatt til russisk. Billedspråket kan dermed like gjerne gis en sovjetisk konnotasjon, spesielt ettersom inspirasjonskilden eksplisitt oppgis å være den russiske kunstneren El Lissitzky. På begynnelsen av 1900-tallet bedrev Lissitzky konstruktivistisk kunst i retning design, maleri, arkitektur og fotografi, og arbeidet sågar i propaganda-apparatet til Stalin-regimet. Tvetydigheten for Kraftwerks vedkommende er like uklar som den er åpenbar, også i andre sammenhenger. Platetittelen Radio-Activity kan for eksempel henspeile både på fenomenet kringkasting, så vel som radioaktiv stråling. Symbolikken om samrøren mellom mennesker og maskiner tydeliggjøres også da Kraftwerk yndet å fremstille seg selv som roboter, og bruke dukker sammen med mennesker på scenen. Vi dansar som robotar.

På Mensch Maschine er det så å si ikke et eneste gjenkjennelig menneskelig innslag. Selv stemmene som mekanisk fremfører ordene er kjørt gjennom vocoder, med et automatisert og syntetisk uttrykk som resultat. Der Schneider og Hutter følte at elektronikken ikke strakk til for å frembringe de ønskede lydene, gikk de heller til verks med å konstruere sine egne lydmaskiner. The Robots blir i så måte ikke bare en sang på en plate, men en tydeliggjørende del av en større idé. Ser man på albumet som et konseptuelt kunstverk, er innledningen The Robots, og avslutningen Man Machine, begge et konsentrert sammendrag av idélandskapet hvor Kraftwerk her opererer.

The Robots er trolig den mest kjente av sangene på Man Machine, men det var allikevel The Model som toppet singellistene (selv om det skjedde fire år etter at den kom ut). De enkle, naive og lett iørefallende melodiene fremstår som Kraftwerks fremste kjennetegn, i tilegg til et lydunivers som svært få i 1978 behersket. Tekstene kan være underfundige, morsomme, enkle eller meningsløse. Det kommer selvsagt an på konsumentens innstilling og vilje til å leve seg inn i Kraftwerks strenge uttrykksform og kunstneriske uttrykk; naivistisk og futuristisk, og helt på siden av de populærkulturelle musikktrendene som hersket da Man Machine kom ut. The Model er et tidlig varsel om, eller en inspirasjonskilde til den kommende bølgen av new wave, synthpop og electropop. På The Robots får man en forhistorisk leksjon i electric boogie, der breakdansere noen år senere gjorde alt de kunne for å forestille roboter til musikk som var sterkt influert av Kraftwerk. En av de absolutte hip-hop-klassikere, Planet Rock av Afrika Bambaataa, sampler som kjent tungt fra Kraftwerks Trans-Europe Express.

Til tross for et kjølig, mekanisk og sterilt lydbilde, klarer Kraftwerk allikevel å uttrykke følelser både gjennom melodi og stemninger. Episke Metropolis representerer en hengiven melankolsk resignasjon, som ved hjelp av sitt spekter av harmonerende melodilinjer leker med lytteren. En annen låt fra Man Machine som er verdt å nevne er Spacelab, som med sitt ambiente uttrykk og svevende melodiparti legger en av grunnsteinene til instrumental elektronisk musikk. Allikevel er det flere som skal ha sin del av denne kaka. I 1978 var det ikke bare Kraftwerk som holdt på med dette, selv om det høyst sannsynlig er de som har etterlatt de dypeste sporene. Tangerine Dream opererte samtidig, Jean-Michel Jarre hadde rukket å gi ut Oxygene og Equinoxe, og Brian Eno ga ut Ambient 1: Music for Airports. Til sammenligning var den store skare av platekjøpere mest opptatt av å danse til Saturday Night Fever og Grease dette året.

Man Machine er et fantastisk album, både som konseptplate og ikke minst som en dominerende opphavskilde til moderne elektroniske musikksjangre som techno, electro og synth.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.