cover

Me and Simon

Laleh

CD (2009) - Warner Music / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Folkrock / Folkpop / Reggae / Singer/songwriter

Spor:
Big City Love
Simon Says
Mysteries
Go go
Roses
The end
Nation
History
Snö
Bjurö Klubb
Svalorna
Lär meg om

Referanser:
Regina Spektor
KT Tunstall
Fiona Apple
The Police

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Store lille Laleh

Liten på jord, men stor i ord. Svenske Laleh er ute med sitt tredje album - og imponerer igjen.

I Sverige har hun blitt omtalt som et hemningsløst multitalent. Og i 2005 satte hun rekord i antall Grammis-nominasjoner for en soloartist. Hun er skolert som både trommeslager og saksofonist, og lar sin iranske bakgrunn få en sentral plass i musikken hun skriver. Nå er endelig det etterlengtede tredjealbumet Me and Simon på plass i butikkhyllene, og det har hun sannelig produsert selv også.

Å sette en merkelapp på musikken til Laleh er en strevsom oppgave. Betegnelser som folk, reggae, soul og indie er ikke helt feil, men alikevel ikke dekkende. Me and Simon er popmusikk med en twist; uforutsigbar i sin natur, i alt fra oppbygning og instrumentasjon, til stemmebruk og språk. Uttrykket er mykt, og det går i både engelsk, svensk og persisk. Lydbildet er mildt sagt rikt: Fra gjenkjennelige gitarriff på den Police-aktige Nation, til bruk av cembaloetterligning på den sjørøverlignende shantyen Go go.

Lalehs musikalske forståelse og kompetanse er av udiskutabel karakter. Hun sitter inne med en unik musikalsk timing og en ektefølt kjærlighet for sin egen musikk, det kommer også tydelig til uttrykk i tekstene. I særstilling står imidlertid tekstene hvor hun skriver på svensk. Hvor hun på låta Bjurö Klubb viser sin fantastiske evne til å kombinere humor og sårbarhet, noe som i stor grad karakteriserer essensen i Lalehs virke som artist:

Jag är en blåval
Jäg kan ta dig härifrån
Från din öde ö
från dina papper og pennar
du är en förlorare
men du kan gömmas i min munn
en människa är inte tung
att bära på


Albumet åpnes sterkt med to udiskutable hitlåter. Disse kan man like gjerne merke seg med det samme. Big City Love har en litt mystisk aura, men er enkel å gripe som lytter. Her snakker vi om stort sing-a-long potensiale med et refreng som sitter som en kule i hodet etter at man har hørt låta et par ganger.

Simon Says er av samme kaliber, men noe mer ubekymret i formen. Dette er en låt man rett og slett blir i godt humør av. Arrangementene på låtene er utført med klasse, og understreker Lalehs solide kompetanse også som produsent. Hun unngår elegant å falle i den forutsigbare popfella ved å tilføre låtene uventede momenter i form av små brudd i låtoppbygnigen og variasjon i stemmebruk.

Når det gjelder Lalehs stemme for øvrig, kan man ikke gjøre annet enn å la seg imponere over hennes allsidighet. Til tross for at albumet i stor grad kan karakteriseres som sprikende i uttrykket, fungerer Lalehs stemme som en rød tråd som loser oss trygt gjennom plata. På balladene synger hun med stemme myk som fløyel, fjærlett og uskyldig, mens hun på for eksempel Nation og Big City Love viser at hun vokalmessig også har styrke og edge.

Det må allikevel nevnes at ikke alle låtene på Me and Simon er like sterke. Med 13 stykker på plakaten blir plata litt i overkant lang, spesielt når Laleh har en lei tendens til å gjenta enkelte musikalske tema og riff akkurat to ganger for mye. Jeg mener at det er en hårfin balanse mellom å holde tilbake for mye på de fantastiske linjene i låta som gjør at folk bare er nødt til å høre den gang på gang, og det å fôre inn lytteren med teskje.

Men i hovedsak leverer Laleh låter som står til gull og vel så det. Hun har en herlig stemme, varm og innbydende som melk med honning på en kald vinterdag, og platen har nok sjarm til å få selv en gråstein til å smile.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


El Guincho - Alegranza!

(XL)

Alegranza har overlevd et år med hype, og er utvilsomt en av årets beste plater.

Flere:

New Order - Retro
Diverse artister - Norske Slagere Kapittel 1 - 1955