cover

Stray Dogs

Rod Picott

CD (2002) - Welding Rod

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Country

Stiler:
Americana / Heartland rock / Folk

Spor:
Stray Dogs
Baby Blue
Angels and Acrobats
Circus Girl
Workshirts and Turpentine
Find Your Way Home
The Leaving Kind
Need You Bad
I Coulda Been the King
Up All Night
Not Going Down
River Runs

Referanser:
Bruce Springsteen
Steve Earle
John Mellencamp
John Prine
Fred Eaglesmith

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Stray Dogs Howl, and I Know Why

Sterke fortellinger og melodier forankret dypt i amerikansk roots musikk, Rod Picott fortsetter å imponere på sitt andre album; Stray Dogs.

Rod Picott er et ukjent navn her til lands, og det er virkelig synd, for dette er en ung man med mye på hjertet. Han leverte sin debut i 2001 med det imponerende albumet Tiger Tom Dixons Blues, med låter skrevet sammen med veteraner innen sjangeren som Fred Eaglesmith og Slaid Cleaves. Folk som kjenner til Cleaves og Eaglesmith skjønner nok allerede hvilket musikalsk landskap Rod Picott opererer innenfor. Dette er heartland rock, country og amerikansk folk blandet sammen i en uimotståelig miks. Kombinert med Picotts store låtskrivertalent og sterke melodier forankret dypt i den amerikanske singer/songwriter tradisjonen er det duket for en kanonplate. Faktisk noe av det beste i sin sjanger på svært lenge. Selv var jeg i tvil om Picott ville klare å følge opp Tiger Tom Dixon's Blues, men med Stray Dogs gjør han det til gagns. Platen er godt produsert og har en forfriskende live feeling. Rod Picott har en røst som skiller seg litt ut, og det er godt å høre et friskt pust i denne sjangeren. Til tider minner han mye om en ung Springsteen og sin kollega Slaid Cleaves, men med en helt egen nerve og frasering.

Tittelkuttet Stray Dogs er en røff heartland-rocker som fanger oppmerksomheten til lytteren med en gang. Med en frihetsfølelse men også en tristhet som burde appellere til alle som likte John Mellencamp på hans Scarecrow eller The Boss på Darkness On the Edge of Town. Vi skjønner også med en gang at Picott er en moden låtskriver med et godt øye for detaljer:

There's fireflies gathered round the kitchen door, latin boys outside in a blue Camero, they're showing new tattoos to the neighbor girls, they've got ZZ Top on the radio...

Baby Blue er neste låt ut, en hjertevarmende rocker, med et enkelt refreng som kommer mot deg som en varm vind. Rod Picott klarer å fenge og holde interessen oppe, og server den ene sterke låten etter den andre. Angels and Acrobats kunne like gjerne være plukket rett fra en Steve Earle plate mens Circus Girl kan minne mye om John Prine, med sin underfundige og triste tekst:

Late at night, sleeping neath the stars wake up in the morning, wonder where you are. Well, the little town stare, and the cities put you down, but they've all got the money, when the circus comes to town.

Workshirts and Turpentine er en rufsete countrylåt, med et tøft beat og mye twang. En artig, selvbiografisk låt det her, den handler om Picotts familie dypt inne på den amerikanske landsbygda. Nærmere bestemt om livet på gården til onkel Fred og onkel John, dette er et lite innblikk i hvordan Rod hadde det når han besøkte dem hver sommer som liten gutt:

Ankle boots, clip-on tie, you're going to church and don't ask why.
Mama's mad and blowing smoke walk through the kitchen, you could choke. Face against the window screen, they're drinking beer and talking mean
Uncle Fred & uncle John throws the cans across the lawn...

Fra bondegården oppe i Maine tar Rod Picott oss med en tur ut på veien igjen med solide Find Your Way Home, som handler om å falle utenfor og prøve å finne veien tilbake igjen. The Leaving Kind er rett og slett den flotteste låten du kommer til å høre på en stund, her synger Picott med en innlevelse og ro som varmer helt inn til hjerterota, han maner fram en låt så sår og trist at tårene presser seg på og etterlater deg med en stor, tung klump i halsen. Rett og slett en perfekt låt for ensomme kvelder, og lange kjøreturer.

Rod øker tempoet på den kule og morsomme rockabilly låten I Could Have Been the King. Dette kuttet kunne vært løftet fra Steve Earles debut Guitar Town, uten at det høres ut som plagiat. Platen blir rundet av med to låter skrevet sammen med Slaid Cleaves: Not Going Down og River Runs. Begge er å finne på Slaids No Angel Knows (1997). Rod har forandret låtene en del i forhold til Slaids mer rocka versjoner. Her blir de nemlig framført med bare akustisk gitar og litt piano. Noe som kler disse tekstene svært godt:

I've been the loser desperate to win, and I've tasted my share of snake oil and sin.
I've stumbled through the darkness on the outskirts of town, but I'm not going' down that way, no I'm not going down.

Som dere sikkert har merket er jeg veldig entusiastisk over denne platen og Rod Picott sånn generelt, det er godt å vite at framtiden til den rotekte amerikanske musikken ligger trygt i hendene på slike unge artister. Det viktigste av alt er at Picott kan synge, han kan skrive gode låter og han vet hvordan han skal skape gode musikalske øyeblikk, slikt blir det jo gode plater av. Er det i det hele tatt noe negativt med denne platen? Egentlig ikke, bortsett fra at to av låtene, Need You Bad og Up All Night, ikke engasjerer så veldig, dette er grunnen til at det ikke blir toppkarakter, men ellers er det fint lite å sette fingeren på. Jeg tar av meg hatten for det her, imponerende og fengende som bare det!

Ever since you left my side baby, the stray dogs howl and I know why.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Karl Seglem - Femstein

(NOR-CD)

To horn i pannen, ei fele som spiller som Fanden, sjamanrytmer og et snev elektronikk - Femstein er Karl Seglems muligens beste plate!

Flere:

Paganus - Kalla
The Loch Ness Mouse - 11-22