cover

Ghosts of the Great Highway

Sun Kil Moon

CD (2004) - Jetset / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Americana / Folkrock

Spor:
Glenn Tipton
Carry Me Ohio
Salvador Sanchez
Last Tide
Floating
Gentle Moon
Lily and Parrots
Duk Koo Kim
Si, Paloma
Pancho Villa

Referanser:
Crazy Horse
Red House Painters
Jay Farrar

Vis flere data

Se også:
Tiny Cities - Sun Kil Moon (2005)
April - Sun Kil Moon (2008)
Benji - Sun Kil Moon (2014)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Kronisk melankoli

Det er klart det er fint. Det er jo Mark Kozelek.

Det føles litt rart å omtale denne nå, ettersom "Ghosts of the great highway" egentlig ble sluppet i november. Men den har altså fått offisiell norsk distribusjon først nå.

Etter et knippe finfine utgivelser med Red House Painters, og noen merkelig vellykkede, sakrale AC/DC-covere under vesten har Kozelek blitt en favoritt hos oss kroniske melankolikere. Man kan alltid finne en slags trøst i stemmen til Kozelek, enten han synger om fine sommerkjoler eller "Bad boy boogie". Nå synger han om boksere.

Det er ikke egentlig boksere han synger om når han bemerker at "Cassius Clay was hit more than Sonny Liston," og så går videre til å sammenligne Judas Priest-gitarister. Det skjønner alle. Men det viktige her er at det er fint. Selvfølgelig. Det er jo Mark Kozelek.

Kozelek duver av gårde i samme tempo og stil som han gjorde med Red House Painters, og synger om tapt kjærlighet langs elva Ohio, mexicanske opprørsledere, en forsiktig måne, og boksere fra Italia og Mexico.

Og ikke minst om Duk Koo Kim, bokseren som ble berømt da han i 1982 døde etter en kamp mot Ray Mancini i Las Vegas og i sitt fravær revolusjonerte boksesporten. "Duk Koo Kim" må sies å være det sentrale sporet på "Ghosts of the great highway", med sine 14 og et halvt minutter med melankolsk, dvelende, seig folk-jam. Kozelek sitter oppe sent på natten, ser Champion-filmen om Duk Koo Kim - og tenker på livets underfundigheter.

Det er klart det er fint. Det er jo Mark Kozelek. Men det er noe som gnager. Er det ikke litt kjedelig i lengden? Var det ikke finere før, for eksempel den gangen han satt på stranda og tenkte på den helga han hadde i San Geronimo for mange år siden? Det er fortsatt fint, men det er noe som gnager.

Sun Kil Moon har tatt med seg mye av lydbildet fra Red House Painters og da spesielt fra den siste utgivelsen. Altså ingen store overraskelser, bortsett fra alle bokserne, da. "Lily and parrots" er nok kanskje litt mer riffrock enn vi er vant til, men Kozelek har jo tross alt spilt sanger av både AC/DC og Kiss tidligere.

Det finnes helt klart ekstatiske øyeblikk på "Ghosts of the great highway". Mandoliner, trommer vispet og synkopert slik bare Kozelek gjør det, falsettsang unisont med elektrisk gitar, svulmende strykere ala Nick Drake og ikke minst sanger som er triste på den gode måten bidrar alle til å gjøre dette til en fornøyelig plate. Men ikke ekstatisk i sin helhet.

Mark Kozelek glir nedover livets store landevei sammen med sitt nye band og funderer på hva en boksekamp kan si oss om tilværelsen og spøkelsene som alltid lurer i underbevisstheten. Det er klart det er fint. Det er jo Mark Kozelek.

Men det var nok litt finere før.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 7/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

Svart/hvitt er i det minste...
25.10.14 - 07:37

Svart/hvitt er i det minste bedre...
25.10.14 - 07:37

sign post
10.10.14 - 12:56

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: