cover

Station to Station

David Bowie

CD (1976) - RCA / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Post-punk / Soul / Alternativ / Psykedelia

Spor:
Station to Station     
Golden Years     
Word on a Wing     
TVC 15     
Stay    
Wild Is the Wind

Referanser:
Kraftwerk
Brian Eno
Lou Reed
Syd Barrett
Roxy Music

Vis flere data

Se også:
The Rise & Fall of Ziggy Stardust and the Spiders From Mars - David Bowie (1972)
Best of Bowie - David Bowie (2002)
Reality - David Bowie (2003)
Heathen - David Bowie (2002)

(7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7)


40 år i bevegelse

Det var i året 1976 David Bowie gikk fra å være rockestjerne til rockegeni. Forskjellen er ganske stor.

Klisjéen sier at det er mellom de dypeste kontrastene at stor kunst skapes.

Station to Station er David Bowie på toppen som artist, og på bunnen som menneske. Den er produsert i Los Angeles av 300 millioner linjer kokain, med David Bowie som tekniker. Sistnevnte husker hverken innspillingen, eller at han hilste fansen med strak nazi-arm da han returnerte til London med Station to Station i sekken.

Og det kan kanskje være like greit.

Han var ikke lenger Ziggy Stardust - teaterglad glamrocker fra Mars. Bowie var lei rosa sminke, hockeysveis og svulstige skildringer fra verdensrommet. Han var blitt Thin White Duke. Som en Colombus med hvitpudret nese visste han ikke hvor han hadde vært, var eller skulle. Derimot hadde han klare tanker om hvor egoet skulle plasseres. Når han spilte konserter, måtte bandet pent holde seg bak et sceneoppheng, slik at den tynne hvite Bowie var publikums eneste visuelle hvilepunkt.

Station to Station bygget en lang og fascinerende bro mellom den hvite soulen fra Young Americans og de nyere elektroimpulsene Bowie hadde fått gjennom Kraftwerk, og spesielt Autobahn fra 1974.  

Britens tre beste innspillinger er å finne på dette albumet. Jeg snakker om Word on a Wing, Station to Station og Wild is the Wind. Sistnevnte er skrevet av Dimitri Tiomkin og Ned Washington, og står fortsatt som den overlegent beste eksempelet på at David Bowie var en langt bedre coverartist enn han viste med traurige Pin Ups tre år tidligere, eller da han gjorde God Only Knows på Tonight i 1984.

På Word on a Wing snakker han til Gud, uten å få svar. Jeg kan aldri tenke meg at David Bowie - eller noen andre for den del - har sunget bedre enn dette, noen gang. Han går desperat ned på kne, vender blikket mot  himmelen, og vrenger ut sine fanatiske spørsmål til noen høyest der oppe.

I TVC 15 blir kjæresten til Iggy Pop spist av et fjernsyn. Iggy selv blir stående igjen, undrende om han skal dykke inn i skjermen for å hente sin kjære tilbake, eller vente til TVen blir lei og spytter henne ut igjen. Det er komisk fremstilt, absurd sammensatt, og låter som verdens mest kaotiske pop-kabaret, der de surrealistiske bildene maler seg selv. På Live Aid ti år senere valgte David Bowie å spille denne sangen, et sted mellom Bryan Adams' Summer of 69 og Elton Johns Bennie & the Jets. Han var fortsatt litt tynnere og litt hvitere enn de andre, selv om han prøvde å benekte det da han danset rundt i gaten sammen med Mick Jagger samme året.

Tittelsangen på Station to station er kanskje det aller største David Bowie noensinne har laget - på alle måter. Den varer i over ti minutter, blander minst hundre sjangre, og kan tolkes på flere tusen forskjellige vis. Et monumentalt mesterverk, og en sang alle burde høre før de så mye som tenker på å skrive egen musikk. Det er her essensen av treffende kombinasjoner, kontrastfulle impulser og fantastiske rytmevariasjoner befinner seg. Lyden av et tog ender til slutt opp i storslått disco, før Bowie konkluderer med at den europeiske kanonen er kommet, enten du liker det eller ei.

Det var i dette øyeblikket David Bowie gikk fra å være rockestjerne til rockegeni.

En viktig lærdom vi kan hente ut, er at hva som synges aldri kan bli like viktig som hvordan det synges. Her er det nemlig mye av det lyriske budskapet som går over hodet på oss, og sannsynligvis over neseborene til Bowie.

Men noe kan vi lese, uten å grave for dypt. Vi skjønner at han var på et sted i livet sitt der ingenting lenger var sikkert. Han skiftet personlighet som det skulle vært en kroppsfunksjon, og var på konstant jakt etter nye måter å kombinere sine kunsteriske inspirasjonskilder på.

Golden years-gitaren til Carlos Alomar låter fortsatt som om den har vært kidnappet av George Clinton og kjørt gjennom Parliament-maskineriet. En låt så funky at den kunne vært det manglende kontaktpunktet mellom Curtis Mayfields Move on Up og Superfly, og Bowies tilnærming til "Stopp dopet, ikke dansinga."  

Jeg vil i alle fall danse.

"It's not the side-effect of the cocaine
I'm thinking that it must be love"


Station to Station er noe av det mest schizofrene og inspirerende jeg noensinne har hørt. Den beveger seg fortsatt mellom en rekke stasjoner, uten å noen gang senke farten for å besvare sine egne spørsmål. Og etter 30 år er den fortsatt David Bowies aller beste plate.

Noe som i grunn sier en hel del.

comments powered by Disqus

 



M
2007-03-12Endelig noen som har skjønt...

...at Station to Station er Bowies beste plate!! Jeg er helt enig i det du skriver. Det irriterer meg grenseløst at så mange musikkjournalister og forståsegpåere henger seg slik opp i Ziggy og Berlin-trilogien. Station to Station er i tillegg til å være en veldig dyp og underlig, også veldig kommersiell. Den står fortsatt som en av Bowie's mest solgte plater i USA. Den eneste låten du ikke nevner er Stay, som er min favoritt fra STS.
Når det gjelder TVC15: Hvor i allverden har du hentet infoen om at den handler at Iggy's kjæreste blir spist av en TV?

2010-11-14Station to station..

..er Bowies mest fascinerende og kanskje også mest glemte album. Så det var meget oppløftende å lese anmeldelsen. Selv om flere av de foregående platene var fantastiske, så er det her han finner det uttrykket og den sounden jeg mener er mest unik og mest spennende i Bowie-katalogen, og som han også viderebringer til Berlin-triologien.

"Genious out of pain" var det noen som sa i forbindelse med albumet - Station to station er nok et klassisk eksempel på stor kunst som følge av stor psykisk ubalanse ;-)

Tittelsporet er kanskje hans sterkeste (selv om det er i sterk konkurranse med Heroes og noen få til). Flott!

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

The Secondhand Emporium søke...
14.11.17 - 12:09

Veldig fint innlegg, takk 192.168.0.1...
08.11.17 - 10:05

Jeg er enig med...
08.11.17 - 10:04

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo