cover

Guitar

Jimmy Thackery

CD (2003) - Blind Pig / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Blues

Stiler:
Elektrisk blues / Bluesrock

Spor:
Hang Up & Drive
Roy's Bluz
Sinner Street
Jump For Jerry
Blues 'Fore Dawn
Burford's Bop
Apache
All About My Girl
Last Night
Jimmy's Rude Mood
Edward's Blues
Jimmy's Detroit Boogie

Referanser:
Buddy Guy
Otis Rush
B.B. King
Jimi Hendrix
Muddy Waters
James Cotton

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


The return of the seventh son

På utkikk etter saftig elektrisk blues-gitar? Blind Pig serverer godbiter fra Jimmy Thackerys plater utgitt det siste tiåret.

Jimmy Thackery har blitt opphøyet til gitargud av Blues Revue, og en av mannens utgivelser, Wild Night Out! (1995), ble kalt et vannskille innen steinhard rootsrock av Guitar Player.

JT ble født i Pittsburgh, Pennsylvania, i 1953 og startet The Nighthawks i 1974, ei gruppe som i løpet av sin levetid utgav over 20 plater. Han dannet deretter r&b-gruppa The Assassins før han vendte tilbake til bluesrock med backinggruppa The Drivers i 1992.

Guitar er en samling instrumentaler hentet fra Thackerys Blind Pig-utgivelser på 90-tallet. I tillegg kommer tre tidligere uutgitte spor for å lokke fansen til å kjøpe også denne plata. Det blir naturligvis store doser elektrisk gitar her, hvor materialet spenner fra jumpblues til boogie og fra bop til funkblues og bluesrock.

Roy's Bluz er selvfølgelig ikke Orbisons, men derimot Buchanans. Jimmy og bandet gjør en utmerket 8-minutts versjon der Al Gamble trakterer Hammond B-3 på en funky måte og Thackery nesten overgår seg selv. Mer overraskende er det kanskje at Thackery også gjør en versjon av Apache - ja riktig, gjennombruddssingelen til Shadows fra 1960! Denne versjonen liker jeg godt, i tillegg har jeg stor sans for Jump For Jerry og Burford's Bop som henter mye twang og ploink fra 50-tallets bluesrock (for å ordlegge seg på en måte Donald Duck-lesere vil forstå). Her markerer også saksofonist Jimmy Carpenter seg som en god makker til sjefen sjølv, nesten alle de øvrige sporene er instrumentert kun med gitar, bass og trommer. Thackery spiller med glimrende rytmikk og balanse, der han vektlegger bestemte toner eller fraser. Han bøyer toner slik språknerder bøyer tyske verb, og spiller på en måte som høres "lett" ut uten å være det. Gitarlyden er ofte full av diskant og oser av kraft.

Dette er "no bullshit" blues uten syntetiske tilsetninger. Det eneste plata kanskje mangler er noen eksempler på Thackerys bruk av akustisk gitar. Det hadde vært mye å hente fra Sideways In Paradise innspilt sammen med slidegitar-mester John Mooney i duoformat.

Leter du etter en gitarist jevnbyrdig med Stevie Ray Vaugham så erklærer jeg at her er'n! Om dette er riktig plate for å bli kjent med Jimmy Thackery er et annet spørsmål, siden originalalbumene er såpass solide. Bedre valg kan muligens være Wild Night Out eller Sinner Street (2000).

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Sgt. Petter - Monkey Tonk Matters

(New Records)

Frå ein lovande debut til ein sjelevitaliserande oppfølgjar. Sersjanten leverer eit av årets definitive norske høgdepunkt på platefronten.

Flere:

The Bambi Molesters - As The Dark Wave Swells
Equicez - State Of Emergency - Generation Equiz