cover

Coffee Shop Rules

Midnight Funk Association

CD (2002) - Domino / MNW

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Elektronika

Spor:
Melody
Last Time
Special
Way Back
Accident
Look At Me
Wooden Thing
Interlude
For the Hips
Half Bar
Sexy Way (01 Mix)

Referanser:
U.N.K.L.E.

Vis flere data

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


Coffe Shop Rules - not!

Irrelevant og stusselig kjip-hop i skuffende Domino-utgivelse.

De fleste som er opptatt av populærmusikk i en eller annen form har sine plateselskaper som de i perioder har lagt sin elsk på. Som ung og naiv grønsjer var selvfølgelig Sub-Pop det naturlige valget. ALT som kom på Sub-Pop kunne og burde kjøpes. I min indie/lo-fi-fase oppnådde blant andre britiske Domino en lignende status, selv om jeg da hadde lært litt av min ukritiske omgang med Sub-Pop. Domino har klart å holde seg på et uvanlig høyt kvalitetsnivå, og gir stadig ut go'plater. I det siste har det kommet strålende ting som Four Tet, Papa M, Hood, Silver Jews og ikke minst Jim O'Rourkes fantastiske Insignificance.

Derfor ble jeg veldig lei meg da denne plata viste seg å være så stusselig. Mark Broom og Dave Hill heter karene bak Midnight Funk Association. De ga ut noen - etter sigende særdeles gode - 12-tommere på Mo-Wax på midten av 90-tallet (nok et selskap med sine fanatiske tilhengere), en tid da Mo-Wax var mer relevant og interessant. Disse har jeg ikke hørt, og jeg har ikke lyst til å høre dem, heller. Coffee Shop Rules gir nemlig ikke mersmak.

Tittelen på plata gir assosiasjoner som Kaffe-butikk regler eller Coffee Shop ruler? Jeg heller til den siste tolkningen. Man må antagelig røyke uforsvarlige mengder hasj for å få noe ut av dette. Minimalistiske, smårøffe beats med kjølige samplinger som ikke akkurat er grensesprengende. "Dark, fresh beats" sier Domino. Litt halvmørkt er det kanskje, men fresht er det definitivt ikke. Coffee Shop Rules høres så forbaska irrelevant og utdatert ut! Til tider oser det musikk-programmering ut av høyttalerne, og da er det vanskelig å la seg rive med. Her og der finnes tilløp til litt trøkk, men i lengden blir det så kjedelig og unødvendig at jeg nærmest blir aggressiv. Det er feil å kalle det dårlig, det gir meg bare null og niks. Jeg kan ikke se for meg en eneste omstendighet som vil få meg til å spille denne plata igjen.

Dette trenger du virkelig ikke. Kos deg heller med den siste Boards Of Canada-plata. Skamme seg, Domino.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Broken Records - Until the Earth Begins to Part

(4AD)

Tilfeldigheter skapte bandet. Dynamikken skapte magien. Selvfølgeligheter skapte et aldri så lite mesterverk.

Flere:

The Core & Nils Olav Johansen - Blue Sky
J. Mascis - Several Shades Of Why