cover

Land Her O!

Syntax TerrOrkester

CD (2010) - Young Aspiring Professionals (YAP) / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Støyrock / Jazzrock / Eksperimentell

Spor:
Må Me stå
Stein I Skoen
Ut På Markene
Land Her O
Kom Igjen, Kom An!
Sirkus Hima
Litt & Ingenting
Alt Va Sant

Referanser:
Sonic Youth
Ungdomskulen
The Low Frequency in Stereo
The Megaphonic Thrift

Vis flere data

Se også:
Bydrifter - Syntax TerrOrkester (2015)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Å Vestland, Vestland!

Syntax TerrOrkester står med enorme forsterkere midt i urørt kystnatur og leverer både kraftsalver og drømmende lydlandskaper.

Bodøværingene i Kråkesølv er blant de som har bevist at det går an å lykkes musikalsk uten å måtte forsake sin egen dialekt, likeså er John Olav Nilsen & Gjengen prov på at også bergensdialekten er mulig å tilføre kommersiell appell. Begge representerer noe som må kunne sees på som en nyere tendens her til lands, tidligere kanskje i hovedsak forbeholdt hip-hop (som ofte regnes som mer tekstbasert enn andre sjangre), en tendens til å ikke lenger instinktivt skrive tekster på engelsk, men nytte sitt eget språk.

Karmøybandet Syntax TerrOrkester føyer seg inn i rekken av morsmålomfavnende musikere med sin kulturelle såvel som sin musikalske samvittighet i behold. Her er det ikke som med DumDum Boys, som i sin søken etter kommersiell slagkraft innen egne landegrenser velger å forkaste egen dialekt til fordel for Oslo-dialekten – nei, Syntax TerrOrkester står midt i den vestlandske natur, ute i havgapet, og synger på karmøydialekt bak den av sjøsprøyt vætede gitarstøyen.

Tru på ka du ser, sjøl så det / Histen og pisten / Og fram og rett tebars igjen

Slik heter det for eksempel i den eksistensialistiske teksten til avslutningssporet Alt Va Sant, en låt som varer i nesten tolv minutter. Etter den drømmende tekstbaserte starten øker det stadig i både tempo og intensitet; de elektriske gitarene blir stadig mer tilstedeværende, syngingen nærmer seg frenetisk roping, og klimaks nås plutselig. Støyen opphører, og en barnestemme informerer at da var det slutt. Og så er platen plutselig over.

Men før slutten er nådd har det hendt mye. Åpningssporet bærer bud om hva som kommer, der det etter en så smått Do Make Say Think-aktig begynnelse går over i et lydbilde som likner det Sonic Youth-parafraserende bergensbandet The Megaphonic Thrift. Knut Andreas Knutsens lyse ropevokal ruver på toppen av det energiske konglomeratet av høyfrekvente trommer og styggpene gitarriff. Og, etter den korte Stein I Skoen er det tid for en av platens tre virkelige giganter – både hva gjelder lengde og kvalitet – ti og et halvt minutt lange Ut På Markene. Tekstlig forenes det lokalpatriotiske, i form av landskap med åkrer med poter, og den nesten knausgårdske barndomsnostalgi.

Indianerar / Ner langs bakkane / Ner i åkeren / Venta Potene / Ein idé på vei / Mær enn cowboy / I det landskapet / Som me pløydde i

Og i de rolige, bølgende versene klunkes det taktfast i klokkespill. Slike detaljer finnes det for øvrig flust av, om en bare hører godt nok etter.

Det litt kortere tittelsporet Land Her O avløser Ut På Markene. En litt ør, melodisk gitarklimpring innledningsvis utgår snart til fordel for en hypnotisk labyrint av saksofon og stadig hurtigere ett-to-rytmer på trommene. Refrenget som etterfølger de i hastverk utslengte glosene i versepartiene har nærmest allsangpotensiale – spesielt live ser jeg for meg dette fungere i det band og publikum i en svett bule sammen blåser taket av stedet. Det er energiske utblåsninger i ellers energiske omgivelser, og sender av ukjente grunner tankene like til folkemusikkens verden, selv om uttrykket i all sin elektriske prakt er radikalt forskjellig fra hardingfelens revir.

Hva gjelder dette tekstlige spinner det ofte rundt tematikk som kan forstås som lokalt forankret – her er det snakk om trebåter, marker, åkrer, havet. Alt skrevet og sunget på dialekt. Plateomslagets fotografier forsterker dette: forsidefotoet er av en barskog, hvor trestammenes silhuetter aksentueres av sollyset som strømmer inn fra siden. Innvendig, spredt utover de sidene som ikke inneholder tekster, fortsetter bildene i samme retning, med skjærgård, klipper, hav, snødekte landskap, skog. Og aldri kun naturen per se – alltid er den menneskelige aktivitet involvert, som oftest i form av en i oransje kjeledress bekledt skikkelse. Balansegangen i det musikalske mellom det atonale og det melodiske, det stygge og bråkete på den ene siden, og det drømmende og varsomme på den andre siden forsterker dessuten følelsen av at Syntax TerrOrkester ikke kan forstås uavhengig av det landskapet de har vokst opp i, den natur som har formet dem. I det minste etterlates en med dette inntrykk om en lar platen som helhet synke inn.

Syntax TerrOrkester er tidvis sjangeroverskridende – de lar i det minste ikke disse rammene legge føringer for eget virke, som uanfektet kan veksle mellom tradisjonelle rockeriff, monotone postrockstemninger, støyrockpartier, og innslag av jazz. Du burde holde øynene oppe i tilfelle bandet med det velbeskrivende og velklingende bandnavnet snart befinner seg på en scene nær deg. For da gjelder det virkelig å kjenne sin besøkelsestid, alle som en.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Groovissimo