cover

Hang On to That Kite

Circles End

CD (2004) - Karisma / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Jazzrock / Prog

Spor:
Echoes
Tiny Lights
Red Words
Too Few Feet
Long Shot
Charlie
At Shore
Peeping Tom
The Dogfather Has Entered the Lift

Referanser:
Caravan
Fishbone
King Crimson
Hatfield & The North
National Health

Vis flere data

Se også:
Echoes - Circles End (2003)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Moving & grooving in endless circles!

Godvenner med den klassiske jazz-prog-rockens muser gjennomfører sin andre 'Maiden Voyage' med stø kurs og uten antydninger til ufrivillig humor.

Det dreier seg altså om progressiv jazz-preget rock tuftet på 70-tallets mange overdådig ornament-prydete drømmeslott, men bygget av norske husmenn med husbanklån og pålagt husbankens sedvanlige restriksjoner når det gjelder nøkternhet. Sagt på en annen måte er dette musikk med flere taktskifter og slalom-omveier rundt 4/4-markeringene enn løypa til drita fulle Turboneger-fans på vei hjem fra byen.

Circles End har allerede høstet mange godord internasjonalt i prog-spesialist miljøet for debut-albumet Dialogue With the Moon (2001) og har nå fått oppfølgeren Hang On to That Kite utgitt på det nystartede Bergen-baserte selskapet Karisma records (hmmm, var det Kinesis eller Genesis de hadde på stallen igjen?).

Plata starter med fyldige Echoes, tidligere luftet som singel (i begrenset opplag, så vidt jeg forstår), et fremragende spor som hever seg høyt i selskap med de beste norske "låtene" (ha-ha) innen prog-rock genren de siste 25 årene. Hadde gruppa klart å følge dette nivået gjennom hele plata ville det virkelig vakt oppsikt, men det dabber noe av på Tiny Lights. Ikke misforstå, denne vendingen mot el-piano dreven jazzfunk-rock har absolutt sjarme og personlighet, men likevel indikerer dette en mer tilbakelent holdning.

Red Words gjenvinner momentum med en vandring mot Canterburys fagreste enger der Karl Riis Jacobsen inngår blodsbrorskap med Sinclair bros. En riktig fin el-piano og gitar intro er det også!

Den hyppige bruken av el-piano gjennom hele plata får meg til å tenke på Santana Band med Tom Coster og Leon Patillo på tangenter i jazz-rock perioden rundt 1973. Når det gjelder gitarspillet, er det lett å finne spor etter Steve Howe og Robert Fripp, men det er mulig Omar Emmanuel Johnsen er såpass informert at han har hørt Mick Ware i Czar og Cliff Harewood i Raw Material også. Når det gjelder rytmeseksjonen er det vanskelig å unngå å tenke på kombinasjonen Wetton og Bruford, men her er det oppfinnsomhet nok til å unngå plagiering. Circles End har dessuten vett nok til å legge inn en motsats til den rådende musikalske vindretninga på At Shore, et flytende, nesten folk-preget spor med akustisk gitar og cello. Et klart høydepunkt sammen med Echoes. Jeg får muligens litt ørekløe av Peeping Tom, men mest fordi disse Starless...-taktene ble overforbrukt av neo-progband tidlig på 90-tallet. Jeg kunne ideelt sett også ønsket med mer bruk av cello og treblåsere, men det er sikkert i vente på kommende album!

Circles End har med Hang On to That Kite fullført en plate som må ha krevet mer hjernearbeid enn en gjennomsnitts rockeinnspilling, noe enkelte nok vil ta illevarslende opp. Dette er ikke noe for fjortiser eller sminke-fikserte gjennomsnittsrockere. Har det seg imidlertid slik at du er proggofil med en særlig fascinasjon for jazz-rock fra det såkalte Canterbury-miljøet så vil du elske denne plata.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo