cover

Sauciehall and Hope (a pop opera)

Nice Man

CD (2002) - Shoeshine / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Britpop / Indiepop / Akustisk

Spor:
Before Sauciehall & Hope
Fallin In Luv
Let's Radiate Love
Get That Girl
Watching the Band
Your Hand In Mine
She's a Monkey
Girl, I'm In Love With You
Mine All Mine
Everything's Alright
Daydream Girls
Life Ain't Long
Bad Mood
Back In Your Heart
Loser
Heart to Break
Grey Hair
After Sauciehall & Hope
Fallin In Luv

Referanser:
Alex Chilton
Eugenius
BMX Bandits
Teenage Fanclub
Ben Vaughn

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Smaken av sommer

Et særdeles fengende album fra en av veteranene innen indie-popen på 90-tallet.

I blant dukker det opp helt ukjente musikkutgivelser som viser seg å inneholde særdeles tiltalende musikk. Sauchiehall and Hope (a pop opera) (tittelen referer til et gatekryss i Glasgow) er en slik utgivelse.

Francis MacDonald er mannen bak plata. Han har tidligere samarbeidet med Teenage Fanclub, BMX Bandits, Belle & Sebastian og The Pastels, for å nevne noen. På denne skiva gjør han alt selv - med et unntak i Kim Fowley som hjelper til med vokal på låta Heart to Break.

Opera-elelementet i tittelen bør man ikke ta for alvorlig, og det finnes heller ingen lineær historie i dette enmannsprosjektet. Skal man finne en rød tråd er det det evigvarende tema "boy meets girl". Her dreier det seg om det tilsynelatende paradoksale; til tross for at forhold går i stykker og man opplever bunnløs kjærlighetssorg, så havner man etterhvert på den andre sia og forsøker igjen og igjen. Dette tema turnerer MacdDonald på en svært tilforlatelig måte. Nærmest som små noveller eller tegneseriestriper formidler han mange av kjærlighetens mangfoldige sider, men uten å bli pretensiøs eller gi noen oppskrift på hvordan ting skal gjøres. Nei, her er det artige betraktninger om brudd og forelskelser om hverandre. I tillegg har han noen låter der han på en småskev måte kommenterer små snurrigheter i hverdagen. Tekstene er tilsatt noen utrolig fengende melodier i et naivt poplandskap, men grunnen til at det fungerer er troverdigheten i tekstene. Gjenkjennelsesfaktoren er tidvis høy, og med et særdeles tiltalende musikalsk underlag kan det ikke bli annet enn bra. Undertegnede lot seg sjarmere blindt av den slentrende stilen og nærmest barnlige tilnærmingsmåten i tekstene.

Det har neppe vært en ulempe for MacDonald å ha full kontroll over prosjektet. Han spiller samtlige instrumenter selv, først og fremst trommer, gitar og keyboard, og han behersker det bra. Hans lavmælte måte å synge på står også bra til det strippede uttrykket.

Francis Macdonald har vært lenge i gamet, men dette er hans solodebut. Det er intet banebrytende album, men det inneholder nok gode låter til at det bør få flere lyttere enn kun de som foretrekker naiv skranglepop. Det burde nærmest vært pensum for flere av dagens selvhøytidelige artister som har så mye på hjertet, men så lite å si. MacDonald klarer det svært vanskelige å gjøre private betraktninger allmenngyldige. På den måten får han sagt vesentlige ting om små pussigheter i hverdagen.

Som man forstår har undertegnede svært sansen for Sauchiehall and Hope (a pop opera). Paradoksalt nok er det også mitt eneste ankepunkt. Erfaringsmessig holder ikke en skive som sjarmerer en etter kun et par gjennomlyttinger i lengden. Etter 12-15 gjennomlyttinger er den fortsatt like bra, så kanskje den er unntaket som bekrefter regelen. Uansett, på 40 minutter har Francis Macdonald servert oss 19 av de mest sjarmerende låtene laget i 2002. 19 små pop-perler som lyser opp i hverdagen og øker sommerabstinensen.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Philip Kane - Time: Gentlemen

(Corrupt)

Ein mystisk herre frå London, med stor stemme, poetisk brodd og fertile tonar.

Flere:

Nuspirit Helsinki - Nuspirit Helsinki
Fe-mail - Syklubb Fra Hælvete