cover

The Burden of Hope

Grails

CD (2003) - Neurot / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Eksperimentell / Instrumental / Post-rock

Spor:
Burden of Hope
Lord I Hate Your Day
The Deed
In The Beginning
Invocation
Space Prophet Dogon
The March
Broken Ballad
White Flag
Canyon Hymn

Referanser:
Dirty Three
Godspeed You Black Emperor!
Hungry Ghosts
Sinister Luck Ensemble

Vis flere data

Se også:
Redlight - Grails (2004)
Burning Off Impurities - Grails (2007)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Majestetisk blåmandag

Med skjelvende fioliner og bombastiske trommer forsøker denne kvintetten noe så sjeldent som å vekke ekte, genuine følelser hos lytteren.

Grails, som tidligere gikk under navnet Laurel Canyon, kaster ikke bort noe tid på sin første langspiller The Burden of Hope. Allerede fra første stund introduseres reflekterte og melankolske gitarlinjer akkompagnert av skjelvende fioliner. Det hele eskalerer videre som eksplosive etterdønninger av en monumental katastrofe så snart resten av bandet bidrar med sitt, og det er akk så trist så trist. Frontmann Zak Riles, som også har soloprosjektet Peace Harbor (eller bare Harbor som det nå heter) på samvittigheten, har uttalt om prosjektet Grails at det materialiserte seg ut fra et ønske om å bevege lytteren emosjonelt bare gjennom tradisjonelle instrumentale arrangementer helt uten vokal. Et mål de føler vil nås selv om dette budskapet bare rekker frem til en eller to lyttere. Vel, jeg kan nå betrygge Zak Riles med at det nå er minst en person her ute som verdsetter det de gjør.

Musikalsk befinner Grails seg en plass mellom det mer reflekterte og jazz-influerte Sinister Luck Ensemble og mer apokalyptiske post-rock band som Godspeed You! Black Emperor. Spesielt de skjelvende fiolinene og den melankolske stemningen deles med Sinister Luck Ensemble, selv om jazz-elementene fra dette bandet ofres for et totalt sett mer eksplosivt uttrykk. En annen relativt åpenbar referanse er Dirty Three og deres saktebrennende tristesse; begge bandene tar seg god tid gjennom tilsynelatende improviserte lydbilder som males fram til majestetiske fanebærende marsjer. Men ofte føler man at Grails burde tatt seg enda bedre tid til denne prosessen, ettersom det litt for ofte framstår som formularisk å drive frem en dominerende melodilinje gjennom begynnende improvisasjoner for deretter å gjenta den stadig høyere til den eksploderer i et fyrverkeri av velkjent gitarkakafoni. Men det må sies at når dette gjennomføres med såpass stor grad av finesse og klasse som på spor som Space Prophet Dogon (en coverversjon av Sun City Girls' klassiker fra 1990) og White Flag kan man ikke gjøre annet enn la seg rive med.

Allikevel er det det korteste sporet med den kreative tittelen Lord I Hate Your Day som lykkes best med å nå målet som Zak Riles satte for Grails i dets spede begynnelse: En ensom gitar vever fram saktmodige toner som burde smelte selv det mest gjennomfrossede hjerte selv på de knappe to minuttene sangen varer. I bakgrunnen truer forsiktige trommer med å eksplodere i utløsende intensitet som aldri kommer. En lignende framgangsmåte benyttes på sistesporet Canyon Hymn som avslutningsvis dveler ved repeterende gitarnoter som fades ut i stillhet uten å bryte ut i et forutsigbart og slitsomt utbrudd.

For det er i øyeblikk som disse at man anerkjenner Grails som et velkomment bidrag til denne snart overbefolkede sjangeren. For selv om man trygt kan si at dette har vært gjort før, og man kan spørre seg om det faktisk er et nødvendig produkt vi blir servert, klarer Grails å skille seg ut fra mengden med en såpass imponerende debut-plate som The Burden of Hope. Til syvende og sist er det største komplimentet man kan gi denne platen er at man alltid er sulten på mer, og når de siste tonene av Canyon Hymn svinner hen rettes forventningsfulle tanker mot en eventuell etterfølgende plate der Grails potensielt sett kan innfri helt og fullt med sin dynamiske melankoli. I påvente av dette mesterverket må man ta til takke med å benytte seg av repeat-knappen, noe som tross alt viser seg å være et vel så fremragende alternativ.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Torgeir Waldemar: Natta, tankane og morgondagen

Den brenn min santen denne plata, den brenn seg fast...

Groovissimo


Torgeir Waldemar - Torgeir Waldemar

(Vestkyst)

Den brenn min santen denne plata, den brenn seg fast.

Tidligere:

Ought - More Than Any Other Day