cover

Swing Swing

Syme

CD (2005) - Karisma / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Elektronisk / Lo-fi / Post-rock / Indierock

Spor:
Psychedelic Heart
Letterbag
Greenhouse
Get & Forget
Rocky Rocky Mountains
Ad Kosmos!
Krdish
Map Map Map
Planetarium (video)

Referanser:
Sigur Rós
Radiohead
Under Byen
Mogwai
Efterklang

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Swingin'!

Vestlendinger som satser vidt og bredt. Og lykkes langt på vei. En av årets bedre norske debuter er et faktum.

Swing, Swing er debuten til Zoom-vinnerne fra Bergen, 2003. Det har blitt både en frustrerende prøvelse i umodent sprik og en bemerkelsesverdig variert og gjennomarbeidet plate fra Syme, som på sitt beste kan plasseres i klasse med Samuel Jackson Five og Tuna Laguna på listen over landets mer oppegående unge artister. Det til tross for at de har en del umiddelbare odds mot seg; et svært intetsigende navn og et noe amatørpreget platecover. Men det er ikke utseendet, men det som er inni som teller, vet vi.

Femmerbanden Syme ser ut som dels retrofetisjistiske proggere, dels hippe indierockere, elektronerder og oppdressa mods, og dette gjenspeiles til en viss grad i musikken de lager. Radiohead, Flaming Lips, Mogwai og Sigur Rós er alle navn som dukker opp i pannebrasken på et eller annet tidspunkt. Lo-fi elektronika, post-rock og prog er noen bindende elementer gjennom åtte relativt lange spor.

Platen åpner nølende, nesten nervøst prøvende med en livstrøtt stemme, usikre tangenter og litt bakgrunnsrasling i en låt som aldri helt starter. Psychedelic Heart er et spor som ikke umiddelbart fenger. Hva er dette, vil den gjengse lytter kanskje spørre seg. Men den som blir med fire minutter ut vil oppleve en forløsning der strykere kommer inn og legger seg pent til rette fremst i lydbildet. Dermed festes alle løse tråder og bitene faller på plass. Psychedelic Heart blir med ett en helt uimotståelig vakker låt, som dessverre tones ned altfor tidlig. Noe av den samme grepet gjentas på Letterbag, innledet av en slags 80-talls discosynth. "Inside my head..." synges det, og titter man på omslaget kan man tenke seg at det er mange tanker som fører inn og ut av syme-hodet. Her viser de også noen av sine gitarmuskler, som for øvrig kommer mer frem når de står på en scene. Halvveis ut i låten beveger Letterbag seg mer ut i drømmepop/post-rockens univers med druknende gitarkaskader à la Mogwai/Explosions in the Sky via 90 Day Men, og med det klarer de igjen å omskape en haltende låt om til en vakker svane. Swing, swing!

I løpet av platens første kvarter og to spor har Syme vist flere sider av seg selv, uten at man har blitt særlig klok på hva som er deres prosjekt. Og det kan være bra! Noe av "problemet" til Syme er at den relativt frie tilnærmingen til både musikkhistoriens genre og låtskriverkunstens lærebok krever mer enn ungdommelig mot og stå-på-vilje. Enkelte av låtene virker for lange og retningsløse, tekstene fremstår som litt platte og liksomsmarte, og vokalen som er jevnt over litt for veik. En eller annen i bandet har en hang til en svært enerverende synth, og jeg mistenker at vokalisten har en Casio av et eller annet slag i baklomma. Verst er den plagsomme TV-spill-lyden som dukker opp i ny og ne. Som på Ad Kosmos!, her kombinert med en henslengt stemme som strør om seg med esperanto, Nordpolen og sykkelparkering. Men tross en del minuser i svarteboken, Swing Swing er en debut fra et band som VIL noe. Man kan hevde at de forsøker å stå på mange stoler samtidig, men det er bedre enn ikke å klatre opp i det hele tatt. Hittil i år er dette den norske platen jeg har brukt mest tid på, låtene fester seg lett, samtidig som man gledes over å stadig avdekke noen nye vendinger.

For det er mye bra her. Greenhouse får stå som en potensiell radiohit der Syme komprimerer sitt ellers noe uklare forhold til tidsbruk. En joggende rytme og en av platens lettere melodier gir den en funky fremdrift som poleres med glassklare gitarer. Get Forget huskes for sitt Tortoise-aktige beat og skeive Modest Mouse-gitarer. Rocky Rocky Mountains er blant platens mest vellykkede; dvelende, mektig med en slags Flaming Lips/Radioheadsk sårhet blant truende gitarhugg og progressive partier. Krdish (hvor tar de disse titlene fra?) bryter løs fra sine dype strykere og paniske gitarøs med noe sambalignende rytmer, og viser Syme på en kreativ formtopp.

De makter ikke å bygge opp mot et klimaks eller avslutte med et smell, men den ti minutter Map Map Map (holder nå!), som etter en vuggende nydelig åpning jazzer seg dandy opp i røyk etterlater likevel bud om at Swing Swing er en av årets sterkeste og mest særegne norske rockdebutanter.

Bonus er den fine videoen til singelen Planetarium, som viser et band som forsøker å favner hele universet med en sang. Planen er klar! I mellomtiden kan vi nyte disse åtte her på jorden.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Torgeir Waldemar: Natta, tankane og morgondagen

Den brenn min santen denne plata, den brenn seg fast...

Groovissimo


Torgeir Waldemar - Torgeir Waldemar

(Vestkyst)

Den brenn min santen denne plata, den brenn seg fast.

Tidligere:

Ought - More Than Any Other Day