cover

The Raven

Lou Reed

CD (2003) - Sire / Reprise / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Støyrock / Spoken word / Singer/songwriter

Spor:
Overture
Edgar Allan Poe
Call On Me
The Valley of Unrest
A Thousand Departed Friends
Change
The Bed
Perfect Day
The Raven
Balloon
Broadway Song
Blind Rage
Burning Embers
Vanishing Act
Guilty
I Wanna Know (The Pit and Pendulum)
Science of the Mind
Hop Frog
Tripitena's Speech
Who Am I (Tripitena's Song)
Guardian Angel

Referanser:
The Velvet Underground
David Bowie
John Cale

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


...not exactly the boy next door.

Det hadde vært lett å avskrive 'The raven' som et patetisk makkverk.

Lou Reed har kommet unna med pompøse, pretensiøse plater før.

Jeg tenker først og fremst på tungt orkestrerte "Berlin" fra 1973, som begynner i en fortauskafé ved muren, med stearinlys, Dubonnet og is. Etterhvert går sødmen og romantikken over i sinne og selvmordsforsøk, og forholdet ender i en pøl av narkotika og vold. Syklusen er den samme som på "Astral weeks" av Van Morrison, men Lou Reeds verden er mørkere og ikke fullt så vakker.

Det er "Berlin" som er amerikanerens beste plate fra syttitallet, ikke middelmådige "Transformer". Men som regel er Lou Reed best når han gjør det enkelt og direkte, som på "New York", det harde, skitne albumet fra 1989 som lukter av fortau og eksos.

"The raven" er noe helt annet.

"The raven" er det som skjedde da Lou Reed satte seg ned med ei stor ordbok og skrev om et par av de mest kjente diktene til Edgar Allen Poe. Blant gjestene på dobbelplata er David Bowie, Laurie Anderson, Ornette Coleman og The Blind Boys of Alabama.

Skuespillere som Willem Dafoe, Amanda Plummer og Elizabeth Ashley leser dikt.

Steve Buscemi danser gjennom "Broadway song".

Klassisk skolerte Antony synger som det stive, iskalde gjenferdet til Jeff Buckley.

Lou Reed mener selv at alle de tidligere prosjektene han har vært involvert i, enten det er snakk om The Velvet Underground eller "Metal machine music", har ledet fram til dette albumet. Denne gang ville han lage stor kunst. Lou Reed ønsket å stille de store spørsmålene:

Hvem er jeg?
Hvorfor gjør jeg det jeg ikke har lov til å gjøre?
Hvorfor elsker vi det vi ikke kan få?

Dessverre viser refrenget på "Edgar Allen Poe" at Lou Reed ikke alltid lever opp til sine litterære ambisjoner:

"This is the story 'bout Edgar Allen Poe,
not exactly the boy next door."


Det hadde vært lett å avskrive "The raven" som et patetisk makkverk.

Men det klarer jeg ikke.

Mye på "The raven" er verdt å høre, selv om historien er helt umulig å følge, og Lou Reed aldri klarer å bestemme seg for om han vil lage teater eller rock.

Burning embers" har mye til felles med Dr. Johns "Walk on guilded splinters".

"The bed" og "Perfect day" er nyinnspillinger av låter fra "Berlin" og "Transformer".

Sanger som "Who am I? (Tripitena's song)", "Change", "Call on me" og "Guardian angel" viser dessuten at albumet handler like mye om Lou Reed som om Edgar Allen Poe.

Og da begynner det virkelig å bli interessant.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 6/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Aphex Twin - drukqs

(Warp)

Ricard D. James aka Aphex Twin pusher grenser og ser litt tilbake.

Flere:

Svein Finnerud Trio - The Complete Released Works 1968-1999
This Is Music Inc. - Krasnapolis