cover

The Very Best Of Talk Talk

Talk Talk

CD (2002) - EMI Virgin / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop / Rock

Stiler:
New Romantics / Synth / Alternativ / Ambient / Soul / Eksperimentell rock / Sakral

Spor:
It's My Life
Talk Talk (Single Version)
Today (Single Version)
Dum Dum Girl
Have You Heard The News?
Such A Shame (Original Version)
For What It's Worth
Life's What You Make It
Eden (Edit)
April 5th
Living In Another World (Single Version)
I Believe In You (Single Version)
Give It Up (Single Version)
John Cope
Wealth
Time It's Time

Referanser:
Ultravox
Roxy Music
Catherine Wheel
Brian Eno
Peter Gabriel

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


To tame a band.

En samler som tvinger begrepet 'ambivalens' til pannebrasken.

Talk Talk var et merkelig band. Faktisk et helvetes godt band. I år er det 20 år siden debutplaten The Party's Over dukket opp - et relativt forglemmelig synthprodukt, unnfanget i en epoke da spesielt britene og tyskerne løp ned sjappene etter eyelinere, leppestift, hvite dresser og tekstiler i pastell. Det var en tid da drøyt 50 prosent av Europas artiststokk ble feiltatt for å være medlemmer av Duran Duran. Mange, veldig mange, mente at Talk Talk ikke var noe unntak. I dag vet vi bedre.

Da Talk Talk parkerte virksomheten med sitt siste album i 1991 var det veldig vanskelig å forveksle dem med noen som helst innen populærmusikken. Form, genre, struktur, rytme, akkorder - alt var brutt ned og rearrangert til det nær ugjenkjennelige. Med albumet Laughing Stock kastet de staffettpinnen flere år inn i fremtiden, der den senere ble plukket opp av en diskret men etter hvert viktig bølge av post-rockere. Fragmenter av Laughing Stock fortsetter å resonnere gjennom band og plater som jevnstiller stillhet med lyd, monotoni med kakafoni, helhet med enkelttone. Trenger jeg å si det? Javel: For meg er Talk Talk religion.

Men, jeg digredierer. Talk Talk ga ut totalt fem studioalbum. I ettertid har de fått kastet samleplater etter seg i et antall som godt overstiger originalverkene - faktisk alle mot multiinstrumentalist, vokalist og låtskriver Mark Hollis' vilje. Her er en av dem: The Very Best Of Talk Talk.

Innledningsvis er det to forhold som problematiserer denne samlerens kredibilitet. I disse dager annonseres samleren på en rekke av våre mest prominente reklamefinansierte kanaler. "Ny CD, i salg nå!" slås det fast. Næh! sier jeg. Dette er faktisk en samler som opprinnelig ble gitt ut i 1997, med nøyaktig samme låtrekke og samme sleevenotes. Den eneste forskjellen er at EMI har trukket et kledelig nytt pappcover rundt 1997-utgivelsen og at de i tillegg har slengt inn en betydlig mengde promokroner for å gi Ola Nordmann en mimrerunde med "tidløse låter fra et unikt band". Det samme stuntet ble gjort med The John Lennon Collection for noen år tilbake. Resultatet ble klingende mynt, og det er vel ikke til å undres over at EMI nå ser muligheter for penger på bok med et av sine, i ettertid sett, mest kanoniserte band.

Problem nummer to dukket med andre ord egentlig opp allerede i 1997, nærmere bestemt i det øyeblikket da The Very Best Of Talk Talk ble valgt som tittel. "Greatest Hits" hadde ikke vært noe alternativ, for all del - da hadde vi antageligvis bare stått tilbake med en hyggelig EP, ikke noe mer. Poenget er at det (for en som har snødd så fullstendig inne på dette bandet som undertegnede) er umulig å fange The Very Best Of Talk Talk på én disc. Det måtte blitt minst tre; hele Spirit Of Eden, hele Laughing Stock, samt et sammensurium av de sterkeste øyeblikkene fra It's My Life og The Colour Of Spring.

Det er vel unødvendig å poengtere den økonomiske katastrofen en trippel samler hadde representert, og tro meg; er det noe EMI IKKE er interessert i, så er det å tape flere kroner på nettopp dette bandet. Nei, da er det bedre å hente fram en rekke av bandets mer hyggelige og tilgjengelige titler og legge dem pent og pyntelig på rekke til man har nådd det maksimale antallet minutter en CD kan bære. Hvis du syns det er kult, så er det egentlig ingenting som er bedre. For egen del har jeg et vanvittig problem med å lukke øynene for det faktum at denne samleren både i tittel og innhold ignorerer selve mesterverket Laughing Stocks eksistens - det ble gitt ut på jazzlabelen Verve etter at Talk Talk forlot EMI i harnisk der bak i 1990. På ett vis tror jeg at den mer uinnvidde skal være glad for det. Albumet besitter en helhetlig styrke som gjør det vanskelig å høre enkeltlåtene uten balansen fra de øvrige. Spirit Of Eden var derimot det siste TT-albumet som ble gitt ut på EMI, og det las skikkelig i stikken med denne samleren. Låtene er forsvarsløst trukket ut av sin sammenheng, redigert og tilpasset mer gjennomsnittelige lyttervaner. Vit at valgene er foretatt med et særdeles tvilsomt mandat i Talk Talks og de mest hardbarka fansens øyne.

Nå da malurten er fordelt er det vel på tide å skåle og drikke ut. Det er vanskelig å ha noe i mot Talk Talks låtflora, enten de er trukket ut av New Romantics-æraen eller tiden da Mark Hollis satt i timesvis foran et orgel i en forlatt kirke utenfor London i 1988. For en som ikke har noe kjennskap til bandet utover dunderschlägrene It's My Life eller Life's What You Make It tror jeg at dette er en flott opplevelse å ta med seg. Majoriteten av låtvalgene fra de tre første skivene er i mine øyne naturlige og "riktige". Personlig hadde jeg foretrukket at Have You Heard The News? hadde blitt erstattet med The Party's Over, og at man hadde satt Give It Up til side for Happiness Is Easy, men det er nesten meningsløst pirk i denne sammenhengen. Jeg banner i kjerka nå, men jeg syns egentlig ikke at EMI-gutta har gjort en estetisk dårlig jobb med å redigere ut Eden fra den monumentale 25-minutters trilogien The Rainbow/Eden/Desire (Spirit Of Eden). Jeg vil imidlertid advare deg mot å høre inn denne før du kjenner originalen. Først da vil du bli oppmerksom på alle nyansene denne biten holder i helheten.

Det er på sitt vis mer oppsiktsvekkende at EMI har satt av plass til B-sidene fra singlene Living In Another World og I Believe In You, henholdsvis den Roxy Music-aktige For What It's Worth og det merkelige tiloversblevne kuttet John Cope fra innspillingen av Spirit Of Eden. Fra et 1997-perspektiv ble disse antageligvis inkludert som åte for komplettistene, da de ennå ikke hadde funnet andre veier til CD-mediet. EMI ga imidlertid ut den langt mer kompletterende samleren Asides, Besides i 1998 - et sterkere anbefalt kjøp, og med det skulle målgruppen for The Very Best Of Talk Talk være temmelig homogent bestående av sofaslitere med en aldri så liten hang til latskap i musikk-konsumpsjon og eventyrvilje.

Denne samleren overgår forgjengeren Natural History (1990) kvantitativt og gjør den således til et litt bedre kjøp. Dersom oppmerksomheten rundt The Very Best Of Talk Talk i ytterste konsekvens kan få flere til å oppdage genistrekene Spirit Of Eden og Laughing Stock, så gjerne for meg. Det betyr i så fall at den har gjort et viktig arbeid i folkeopplysningens navn. Låtene i seg genererer her karakteren fem, men det er egentlig mest for å fortelle deg at det finnes noe bedre og større på originalene. Går du kronologisk fram vil du få en fin vandring fra synthpop, via god britisk soulpop fram mot et punkt der musikken blir liggende og flyte et sted midt mellom andre genre. Du bør ikke unngå å plukke med deg hele pensumet neste gang du svinger innom platesjappa.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

Hei, jeg heter Adrian og er...
31.10.14 - 12:26

Svart/hvitt er i det minste...
25.10.14 - 07:37

Svart/hvitt er i det minste bedre...
25.10.14 - 07:37

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: