cover

The Bedlam in Goliath

The Mars Volta

CD (2008) - Universal / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Prog / Hardrock / Metal / Jazzrock / Eksperimentell

Spor:
Aberinkula
Metatron
Ilyena
Wax Simulacra
Goliath
Tourniquet Man
Cavalettas
Agadez
Askepios
Ouroborous
Soothsayer
Conjugal Burns

Referanser:
At the Drive-In
Jane's Addiction
King Crimson
Frank Zappa
Led Zeppelin

Vis flere data

Se også:
De-Loused in the Comatorium - The Mars Volta (2003)
Octahedron - The Mars Volta (2009)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Oase av kaos

Med sin fjerde fullengder troner fortsatt The Mars Volta på topp med sin høyst særpregede stil.

Mars Volta har blitt ekstremt store og fått en enorm suksess med en blanding av en rekke stiler som kan kalles en psykedelisk progheavy-funkjazz-latinofusion. En fantastisk miks av sjangere, og med sitt fjerde album fortsetter de ferden med sitt særpreg. Allerede fra åpningskuttet Aberinkula møtes vi med en massiv lydvegg ut av høyttalerne.

Det herjes vilt med instrumentene og det er lange partier med fullstendig galskap. Hva er det med dette bandet? Utfordringen for lytteren er å gripe fatt i låta, og det er ingen selvfølge at man orker - eller rett og slett klarer - det. Det krever i hvert fall konsentrasjon og du må leve deg helt inn i bandets vitalitet for å dele gleden.

En organisert strukturert oase av lyd og kaos der gitarene går over hverandre preger hele The Bedlam in Goliath. Her er innviklede og originale gitarpartier, samt soloer som får selv en heavy/prog-gitarist til å smile fornøyd. Taktskifter holdes i et utrolig høyt tempo som bør ethvert jazzband til å dra litt på smilebåndet.

Resulatet er fremdeles en slags blanding av 70-tallets jazzprog som King Crimson og Zappa spleiset med Purple, Zeppelin og Sabbath. Forskjellen er at i 70-tallsmusikken gikk det i et tempo som de fleste klarte å følge, her er tempoet enkelte ganger så høyt så man lurer på om cd-spilleren går litt for kjapt.

Som i Goliath der det er et ekstremt høyt støynivå, skifte av tempo, organiserte og strukturere partier der det kreves den fulle oppmerksomhet. Så er det andre låter som er mer midtempo. Ta Agadez, en vakker sak og forholdsvis enkel å komme seg gjennom, trodde jeg, da den plutselig endrer retning til litt latin, heavy og støy. Her blandes mange stiler inn i samme låt. Dette er også mye av egenarten hos denne gjengen.

Enkelte ganger minner vokalbruken til Omar Rodriguez-Lopez om den nå døde Andrew Wood fra Mother Love Bone (forløperen til Pearl Jam). En personlighet i stemmen som får meg til å tenke tilbake til tidlig 90-tallet. Der grungen var relativt forutsigbar er Mars Volta langt fra dette. Her er det spenning i hva som skjer i neste sekund, der du enkelte ganger blir skikkelig finta og overveldet. Det er intensivt, vellykket produksjon og framført av et band som spiller utrolig tight.

Vær klar over at det er svært vanskelig å holde seg konsentrert og fokusert gjennom platas over 70 minutter. Derfor bør dette tas inn med små doser, slik at man ikke blir skremt. Etter hvert økes dosene og du blir tatt med inn i Mars Voltas verden, og da er kanskje blitt en av mange hundretusen av fornøyde fans.

The Bedlam in Goliath er en sterk plate som krever tid.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Kaospilot - Shadows

(Fysisk Format)

Klaustrofobiske kaostendenser og multidimensjonale sorte hull - Kaospilot er tilbake.

Flere:

Devendra Banhart - Cripple Crow
Kendrick Lamar - To Pimp a Butterfly