cover

Verses of Comfort, Assurance & Salvation

Au Revoir Simone

CD (2005) - Moshi Moshi / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Indiepop / Drømmepop / Twee-pop

Spor:
Through the Backyards
Hurricanes
The Disco Song
Where You Go
Back in Time
The Winter Song
And Sleep Al Mar
Stay Golden

Referanser:
Stereolab
Saint Etienne
Lali Puna
Broadcast

Vis flere data

Se også:
The Bird of Music - Au Revoir Simone (2007)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


De uskyldiges søvn

Drømmende melodier under trestemte harmonier senker pulsen på vår skribent.

I min barndom fikk jeg aldri oppleve den beroligende og betryggende følelsen av vuggesanger. Jeg ble født med kolikk, og ofte var støy det eneste som fikk lullet meg i søvn. I begynnelsen måtte foreldrene mine kjøre bilturer med meg om kvelden for at jeg skulle få sove, heldigvis fant de ut at en hårtørker hadde samme effekt. Når jeg endelig ble kvitt kolikken var pappa mest glad i å lese for meg, og vuggesanger var heller ikke mammas kopp te. Hos bestemor skortet det ikke akkurat på sanggleden, men det skortet desto mer på stemmen. De intense og falske versjonen av Prøysen var ikke akkurat beroligende, og passet nok bedre i kirken enn på sengekanten.

Ikke det at jeg savnet vuggesanger. Jeg visste ikke hva jeg gikk glipp av. Jeg var fornøyd med lyden av en hårtørker eller en gammel Volvo, men det slår meg nå hvor heldig små barn er som har foreldre med så sofistikerte, delikate og tilstedeværende stemmer som de tre jentene i Au Revoir Simone. Og ikke bare har de fløyelsmyke stemmer, men også skjønne, drømmende melodier og søte harmonier.

Sjelden har en albumtittel vært like beskrivende for musikken som Verses of Comfort, Assurance & Salvation. Dette er virkelig beroligende og betryggende, og visst er jeg frelst. Låtene males fram ved hjelp av kun trommemaskin, synth og vokal, og de rastløse rytmene og fengende melodiene gjør dette mer spenstig enn enkle vuggesanger, uten at New York-trioen taper sin uskyld av den grunn. Resultatet er helt nydelig.

Au Revoir Simone høres ut som et søvnig Stereolab som i drømmeland møter et lekent Saint Etienne. Etterhvert blir de supplert med minimalistiske undertoner av Broadcast og Lali Puna, og selvfølgelig blir store deler av plata den søteste drømmen jeg har hatt på lenge. Through the Backyards bygges opp av slentrende rytmer, mens synthen svirrer skjønt rundt oss. Sprudlende trommemaskiner med litt klikk-klakk åpner så Hurricanes, før en enkel synthmelodi legges på og jentene snart korer "la la la, la la, la la la la". Utrolig enkelt, men forførende og skjønt. Au Revoir Simone har også en ekstra tvist; når du tror låta rundes av med tre seige synth-toner, svirrer det opp jubel i bakgrunnen før ivrige rytmer og orgel akkompagnerer jentenes messing om å ikke gi opp håpet om å finne den store kjærligheten; "This message is for all the people, the people who are always waiting".

The Disco Song fortsetter i samme leiet med skarpe trommerytmer og synth over lovordene "Here I am to save the day", og heldigvis holder de det lover. Where You Go tar den litt ned til et mer vemodig leie, og følges opp av Back in Time som er en av de mer sørgmodige stundene. Den melankolske instrumentalen This Winter Song fortsetter i samme tralten, før det sørgmodige understrekes på And Sleep Al Mar, som er det første sporet hvor rytmene er byttet ut med et enkelt beat og en dunkel melodi. Jeg liker Au Revoir Simone best når de sprer gode vibber, og det er nok det de egner seg best til, for dette kuttet er det mest intetsigende øyeblikket på plata.

På sistesporet Stay Golden, lager Au Revoir Simone stemninger som minner om de jeg fikk i den usedvanlig fine filmen Me And You And Everyone We Know (2005). Stemningen er svevende, søt og ettertenksom, men på en eksestensiell måte som gir avstand fra virkeligheten ved å plante følelsen av at det er noe som er større enn deg selv. Denne følelsen skulle jeg gjerne sett at det var enda mer av i de andre låtene som lefler med melankolien. Men at disse jentene skal ta meg med til drømmeland i lang tid framover er det ingen tvil om.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Tom Middleton & Diverse artister - The Sound Of The Cosmos

(Hooj Choons Ltd.)

Hvis du bare skal kjøpe én miksskive i år er Tom Middletons rundreise i house og chillout i løpet tre CDer det rette valget.

Flere:

Leonard Cohen - Live at the Isle of Wight 1970
Dungen - Skit I Allt