cover

Last of My Kind

Paul Burch

CD (2001) - Spit & Polish / Merge / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Country

Stiler:
Folk / Singer/songwriter / Gospel / Americana

Spor:
Aliceville Rag    
Up on the Mountain    
Livin' Up to the Man You See in Me    
Harvey Hartsell's Farm    
Going to the Carnival
Mama Shoo'd the Blackbirds    
Country Boys in a City Alley   Sun Don't Shine    
Electricity    
Polio    
Amos's Blues    
Last of My Kind    
Nightjar

Referanser:
The WPA Ballclub
Steve Earle
BR5-49
Robbie Fulks
Lambchop

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Old style country folk

Lambchops Paul Burch, tar oss med til North Carolina under depresjonen, gjennom en musikalsk tolkning av romanen Jim The Boy.

Noen plater maner frem assosiasjoner til bøker du har lest, filmer du har sett, opplevelser eller hendelser av forskjellig art. Medlem i WPA Ballclub, assosiert Lambchop-medlem og Nashville-borger Paul Burch' siste soloplate, Last of My Kind, er for meg en gjenopplevelse av Coen-brødrenes film, O Brother Where Art Thou? Denne filmens handling, som er løselig basert på Homers Odysseen, tar oss og de tre hovedpersonene med gjennom deler av det amerikanske kontinentet under depresjonstiden, tonesatt av den tids folkemusikk, gospel og C&W. Filmen utløste en fornyet interesse for tradisjonell amerikansk folkemusikk, eller ur-country om du vil, som overrasket like mye som det gledet undertegnede. Hvem skulle vel trodd at en slik antikvarisk musikksjanger igjen skulle rangere blant de mestselgende platene i Statene?

Last of My Kind er selvfølgelig ikke basert på noen film, men derimot boken Jim The Boy av den amerikanske forfatteren Tony Earley, som viser seg å være venn og nabo av vår mann. I utgangspunktet ville Tony ha med seg Paul Burch som musikalsk tonefølge under en høytlesning av boken på Southern Festival of Books, men Mr. Burch ville mer. Han tilbød seg å snekre sammen noen låter rundt bokens handling, som er lagt til North Carolina under depresjonen, hvor vi følger 10-åringen Jims opplevelser i et skjellsettende og hendelsesrikt år. Hver låt på platen er relatert til et kapittel i boken, og fungerer forhåpentligvis som et slags soundtrack til den.

Dette er en Paul Burch produksjon fra A til Å. Han trakterer selv både bass, banjo, gitarer, orgel og munnspill på platen, som forøvrig er innspilt og produsert av ham selv i hans hjem i Nashville, TN. Lydbildet heller mot det varme og røraktige, som det sømmer seg for en musikksjanger eldre enn transistoren. Burch' stemme trer klart og tydelig frem i det åpne og delikate lydbildet, mens den til tider dominerende kontrabassen, lager et solid fundamentet, ikke ulikt soundet på Steve Earles Train A Comin'.

Platens andre spor, Up On The Mountain, er et glitrende eksempel på den amerikanske folk-tradisjonen. Alle ingredienser er her, pickin' banjo, et sjelfullt munnspill og ståbass, og det er bare å bøye seg i støvet over måten Burch på stilsikkert vis skrur tiden tilbake. Den krystallklare tenorstemmen, med et passende nasalt preg, formidler tekstene på en utsøkt og kledelig måte. På noen av de roligere låtene, som for eksempel tittelsporet og Polio, bruker han stemmen på en litt annen måte, og minner meg om den kanadiske singer/songwriteren Ron Sexsmith. Både musikalsk og tekstmessig reiser vi tilbake til 30-tallets elendighet, men også til dets små gleder, som på Going To the Carnival. På mesteparten av platens spor er det dog en følelse av avmakt og kamp mot tilværelsens nådeløse skjebne som dominerer. Det er uendelig trist og rørende når "Jim", på sin 10-års dag, synger en sang til moren om sin avdøde far på Living Up To The Man You See In Me: "Papa went to heaven, I love a cloudy day, because papa's in the rain..."

Paul Burch har med dette albumet altså gitt oss lydkulisser til Tony Earleys roman Jim The Boy, noe som forøvrig er en sjelden arbeidsmetode for låtskrivere. Last Of My Kind er en vellykket utgivelse som står seg godt på egen hånd, uten kjennskap til boken. Burch innehar udiskutable evner som både låtskriver og produsent, for ikke å glemme at han selv spiller alle instrumenter på platen. Det er bare mangelen på sus og knitring som avslører at dette er ny musikk, og Burch lykkes bra med å transportere meg til romanens tidsepoke, eller var det filmens?

Har du et godt øye (og øre) til Jimmie Rodgers, BR5-49, Robbie Fulks, Roy Acuff eller Steve Earle, har du all grunn til å vie Paul Burch oppmerksomhet - kanskje i selskap med Tony Earleys Jim The Boy?

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Hex-Trem? Nostalgie de la Boue

Geir Levi Nilsen har lest boken XTRM - Krig I Oslos Gater av Jan Kallevik.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Til Vigdis av Jan Garbarek
06.04.14 - 17:56

Indie band i Oslo søker trom...
23.03.14 - 15:52

Bassist sökes till osloband
17.03.14 - 22:40

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo