cover

Margerine Eclipse

Stereolab

CD (2004) - Elektra / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Post-rock / Elektropop / Easy Listening / Cocktail

Spor:
Vonal Declosion
Need to Be
...Sudden Stars
Cosmic Country Noir
La Demeure
Margerine Rock
The Man With 100 Cells
Margerine Melodie
Hillbilly Motobike
Feel and Triple
Bop Scotch
Dear Marge

Referanser:
Neu!
High Llamas
Silver Apples
Mouse on Mars
Laika
Fifty Foot Hose
Bruce Haack
Martin Denny

Vis flere data

Se også:
Sound-Dust - Stereolab (2001)
Fab Four Suture - Stereolab (2006)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Cosmic Country Noir

Neu-wave hadde sin storhetstid midt på 90-tallet og Stereolab var blant de smarteste utforskerne av kosmisk kraut. Holder de koken 10 år senere?

Stereolab var utvilsomt en av 90-tallets mest originale musikalske personligheter i sin sammenblanding av klinisk og klossete Neu-wave monotoni med saftige og eksotiske Martin Denny-ekskursjoner i tropiske strøk og med sin stereotypiske bruk av nostalgisk kitsch og forhistorisk electronica fra 50- og 60-tallet. De bidro sterkt til at krautrock og easy listening endret status fra tabu til ultrahipp i britisk musikkpresse 1994-95 og ble typisk nok allemannskjæledegger en par-tre års tid. Stadig større horder av musikk-junkies solgte unna både sjela si, svigermor og ubrukte kroppsdeler for å sikre seg et vell av EPer og singler utgitt i begrenset opplag. Deretter skiftet motene og det ble litt vanskeligere å være innelåst i Stereolab hele døgnet. I klassisk Brian Wilson-stil ble produksjonene stadig mer komplekse, intrikate og detaljrike. Etter Dots and Loops (1997) hadde gruppa hatt 5 fantastiske år, speidet seg rundt og fant ut at den eneste veien de kunne klatre videre var bortover... Cobra & Phases Group Play Voltage In the Milky Night (1999) kunne betraktes som overambisiøs og sprikende. De kompenserte for dette med å lage den mer kompakte, pulserende og melodiske Sound Dust (2001). I desember 2002 omkom tragisk nok Mary Hansen (keyboards, 2. vokalist) i en trafikkulykke, omtrent samtidig som at gruppa innredet sitt eget lydlaboratorium, 0 Sound, i Nord-Frankrike. Naturlig nok er den nyeste plata innspilt der.

Margerine Eclipse bringer oss en velutviklet blanding av knitrende eller bluppete øresus og flerspråklige, nostalgiske vuggesanger fra en fremtid der surfing på Hawaii og neonlys i Düsseldorf er fjerne, romantiske minner fra en annen planet. Her er pulserende bassganger og godt utviklete lag av elektronisk og akustisk perkusjon. Like særpreget er bruken av tangenter, ofte representert med flatt, tynt og stikkende orgel, funky el-piano og diverse moderniseringer av lyder som kom fra klumpete apparater kalt Theremin og Moog for en hard mannsalder siden (og da helst betjent av middelaldrede menn med hornbriller og hvit frakk), men som nå kan frembringes på enda kunstigere vis.

I sentrum for alle disse kompleksiteter står selvsagt kjæresteparet Tim Gane og Laetitia Sadier, som de har gjort hele tiden siden 1992. Sistnevntes stemme og, ikke minst, utspekulert naivistiske stemmebruk, er selve varemerket til Stereolab. Denne gangen synger hun også andrestemmene selv... Sean O'Hagan (High Llamas), Fulton Dingley (lydmaker for High Llamas, Kula Shaker m.fl.) og Jan Werner (Mouse On Mars) hjelper til med å fylle resten av det nesten overfylte rommet med sin mørke materie.

Åpningssporet Vonal Declosion lar det aldri være noen tvil om opphavet, og vi surfer gjennom Stereolabs boblete univers med en lettsindig, Sea & Cake-aktig følelse som kiler i magen. Need to Be har akkordskiftene vi kjenner fra 60-talls easy listening, blippende popcorn-synther og et snes elektroniske latin-danser, altså mer eller mindre identisk med Stereolabs tankemønstre fra 1997. ...Sudden Stars forsetter på samme måte og jeg får veldig lyst til å slippe alle hemninger, stupe inn i høyttaleren og la det være 1997 i all evighet. Dette er deilig henrivende musikk som nesten overdøver alle alarmklokker som varsler om at dette kanskje ikke helt stemmer overens med dagens dato. Margerine Rock vekker oss litt fra transen med kraftigere og enklere akkorder, en slags kosmisk glitter-rock som får deg til å trekke på smilebåndet. Margerine Melodie gir oss flere fettdrypp fra popmusikkens historie med oppvarmet sen-syttitalls disco betraktet gjennom et reagensrør. Her når vi et av platas høydepunkter i en snedig ny kombinasjon av Stereolab-klisjeer.

Dessverre er ikke alle sporene i like stor grad i stand til å engasjere denne anmelderen. The Man With 100 Cells, Feel and Triple og Hillbilly Motobike er ikke dårlige, men gir meg stor lyst til å finne fram eldre utgivelser der lignende ideer høres noe mer spontane og entusiastiske ut. Når plata toner ut etter en knapp time, er jeg likevel fornøyd - Stereolab leverer som vanlig et kvalitetsprodukt, men virker tilfredse og mette, der de litt ofte speider tilbake mot sine tidligere mesterverk. Musikken er bare så forbanna sjarmerende...

Margerine Eclipse er en mindre eklektisk kolleksjon enn det Stereolab pleier å samle, men er fortsatt en hendelsesrik plate velegnet for deg med sans for litt rarere lyder. Gruppa har trukket seg litt tilbake fra rampelyset og lager solide plater for de som allerede har konvertert til stereolabismen. Skulle det rare skje at noen leser dette som aldri har hørt gruppa før, vil jeg anbefale å starte med Emperor Tomato Ketchup (1996).

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.