cover

Heaven's Pregnant Teens

Some Girls

CD (2006) - Epitaph

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Punk / Hardcore / Grindcore / Thrash

Spor:
Beautiful Rune
Hot Piss
Dead in a Web
Warm Milk
You'll Be Happier with Lower Standards
Ex Nuns/Dead Dogs
Totally Pregnant Teens
Bone Metal
Marry Mortuary
Religion II
Skull's Old Girlfriends
Retard and Feathered
Deathface

Referanser:
Melt Banana
The Locust
Jesus Lizard
The Dillinger Escape Plan
Arab On Radar
Napalm Death

Vis flere data


Kalkulert risiko

Soniske støyangrep omhandlende religion fra en av hardcorens supergrupper.

Some Girls består av Wes Eisold, Salvador Gallegos, Robert Moran, Chris Rowell og Justin Pearson. Alle respekterte menn med lang bakgrunn i hardcorescenen fra band som The Locust, Give Up The Ghost, The Plot To Blow Up The Eiffel Tower og Unbroken. Justin Pearson er mannen bak plateselskapet Three One G som foruten de overnevnte bandene har gitt ut materiale av støystjernene Arab On Radar og Black Dice, samt Blood Brothers, Head Wound City, Holy Molar og Moving Units. Siden den spede starten i 2002 har Some Girls gitt ut et par EPer pluss All My Friends Are Going Death, en samling av disse EPene pluss annet tidlig materiale.

Heavens Pregnant Teens består av 13 spor, 12 av de hvis blåses igjennom på litt over 15 minutter. Det, og sangtitler som Hot Piss, Bone Metal, Ex Nuns/Dead Dogs og Dead in a Web fungerer godt som en pekepinn på platens innhold. Fra den møljete skuren av støy albumet innledes med i Beatiful Rune til den 9 minutters lange dødsdroningen i avsluttende Deathface er Heavens Pregnant Teens fylt til randen av skrikende thrashriff, kræsjende trommer, raljerende vokalarbeid og generell musikalsk psykose. Blandingen av punk, thrashmetall, grindcore og hardcore er ganske brutal, ikke så ulikt bandene medlemmene deltar i til vanlig. Utenom dem er det naturlig å trekke paralleller til Dillinger Escape Plan, Head Wound City, Napalm Death, Agnostic Front, Jesus Lizard og Melt Banana.

De fleste av sangene er bygd opp etter samme lest; det åpnes med frenetisk tromming og skarpe, hurtige riff som avbrytes hyppig av monotone og små støypartier. De brytes så ned i sugende og moshpit-vennlige mellompartier, før de avsluttes av de samme riffene som innledet dem. I noen sanger fungerer det utmerket, som i den tre greps-drevne Dead in a Web, den tilnærmede agro-punken i Hot Piss og det soniske grindcore-angrepet i Marry Mortuary. Problemet er at ikke alle sangene er av like høy klasse som de overnevnte, og det er lite som er mindre engasjerende enn vassen hardcore. Trioen You'll Be Happier With Lower Standards, Skull's Old Girlfriends og Retard and Feathered kunne vært kuttet ut med hell.

Som albumtittelen hinter til, baseres tekstene rundt religion. Noen bestselger på bedehuset vil dog aldri Heavens Pregnant Teens bli, ettersom det som blir servert i hovedsak består av forvridde og makabre bilder med nevnte religiøse overtoner. Noen av tekstene er godkjente, men mesteparten av lyrikken er ganske så råtten. Min personlige favoritt i mengden av dårlige en-linjere er "Who will fuck when the people are gone?" som etterfølges av Ape! 178 ganger.

En håndfull av sangene Some Girls leverer denne gangen holder høy klasse. Dessverre er det for mange negative faktorer som gjør at platen i sum havner under godkjent. Det særdeles variable låtmaterialet har blitt nevnt, til tider blander sangene seg sammen til en masse hvor det er vanskelig å høre hvor den ene faktisk avløser den andre. Det mest negative for min del er dog at man etter mange gjennomlyttinger blir mer og mer immun mot bandet. For når man hører virkelig godt etter, så er de litt for velproduserte og kalkulerte til å være den brutale gjengen som skriker gjennom ødelagte megafoner og som "legger lytterens åpne ører ned på fortauskanten og tråkker på dem" (uttalt av bandets trommis).

På eventuelle kommende utgivelser bør de variere materialet sitt gjennom å jobbe mer med å bygge ut skissene sangene er bygd på. Og ikke minst sørge for at produksjonen og tekstene ikke avslører dem som langt mindre sultne enn de prøver å fremstå.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på hissig.no
!hissig logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Leonard Cohen - Live at the Isle of Wight 1970

(Columbia)

35 år gamle Leonard Cohen leter etter seg selv og sitt eget uttrykk på scenen i 1970. Resultatet er eviggrønn ekstase.

Flere:

Mclusky - The Difference Between Me and You Is That I'm Not on Fire
Sleepy Sun - Fever