cover

James Blake

James Blake

CD (2011) - A&M / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Dubstep / Minimalisme / Ambient / Elektronisk / Soul

Spor:
Unluck
The Wilhelm Scream
I Never Learnt to Share
Lindisfarne I
Lindisfarne II
Limit To Your Love
Give Me My Month
To Care (Like You)
Why Don't You Call Me
I Mind
Measurements

Referanser:
D'Angelo
Antony and the Johnsons
The xx
Thomas Dybdahl

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Minimalistisk og sakralt

Britisk unggutt debuterer med en varsom, dempet og aldeles strålende fullengder. Blir du ikke beveget av å høre på dette, så blir du det nok aldri.

Første gang jeg hørte James Blake synge, visste jeg ikke om jeg skulle le eller gråte. I det siste har jeg brukt mye tid på å gruble over hvordan en tjueto år gammel unggutt fra London er i stand til å skape noe så hinsides flott som dette.

Én måte å forklare Blakes musikalske innsikt på, er å vise til bakgrunnen som dubstep-DJ, remixer og produsent. Går man tilbake til oppveksten hans, kommer det fram at han er klassisk skolert pianist. Begge foreldrene er musikere. Han har også vært innom studier i samtidsmusikk ved Goldsmith College i London. Og inn i mellom alle disse ulike musikksjangrene, aner man en dyp forkjærlighet for soul.

I løpet av 2010 slapp briten tre EPer. Alle kritikerroste, alle sprikende i sjanger og musikalsk uttrykk. Når han nå debuterer med sin selvtitulerte fullengder, er det med en plate som formerlig roper "årets album!". Å hevde at plata roper er riktignok noe upresist. En mer passende beskrivelse ville vært å si at den hvisker. Blake har nemlig utgitt en plate med mye rom, luft og stillhet. Lydbildet er sparsommelig og nøkternt. Når han spiller live har han med seg trommis Ben Assiter og Rob McAndrews på gitar og sampler, men debuten har han skrevet, produsert og spilt inn alene. Instrumenteringen er minimalistisk; tangenter, beats, effekter og vokal utgjør grunnlaget for låtene. Blake gjør mye ut av lite.

Førstesingelen Limit To Your Love er opprinnelig skrevet av Feist. Blakes versjon er stillferdig og luftig. Det er mye klang og hyppige pauser. Han har skapt en skjør, dunkel og vár tolkning av Feists låt. Både Limit To Your Love og The Wilhelm Scream er så vakkert at det nesten bikker over i det absurde.

På sistnevnte viser Blake eksepsjonell stemmeprakt og svevende elektronikadetaljer, samtidig som det er dunkelt og dynamisk.

Det samme stemningsbildet går gjennom hele plata. Blake plasserer seg i et intimt, nakent og mykt lydlandskap. Ofte utgjør et enkelt klokkeslag pulsen i en låt, som på I Mind. Det melankolske danner ligger i bunnen på mange av låtene. My brother and my sister don't speak to me, but I don't blame them / but I don't blame them, synger han igjen og igjen, på I Never Learnt To Share. Det at tekstlinjen gjentas er enkelt og virkningsfullt. Den minimalistiske og sakrale framføringa her og på Why Don't You Call Me minner om Antony Hegarty. Det er også lett å få assosiasjoner til D'Angelo av Blakes vokalprestasjoner.

Blakes allsidige bakgrunn kombinert med en fremragende musikkforståelse og fenomenale låter har resultert i en varsom, dempet og aldeles strålende plate.

Blir du ikke beveget av å høre på dette, så blir du det nok aldri.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Kvelertak - Kvelertak

(Indie)

En sjangerfornektende og sviende bra debut. Det skulle ikke overraske meg om man hadde kommet til bevisstheten med blåmerker rundt halsen.

Flere:

Fuku - I bakvendtland - Fuku synger Alf Prøysen
Einar Stray - Chiaroscuro