cover

Sebastopol

Jay Farrar

CD (2001) - Artemis / Epic / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Americana / Countryrock / Voksenrock / Singer/songwriter

Spor:
Feel Free
Clear Day Thunder
Voodoo Candle
Barstow
Damn Shame
Damaged Son
Prelude (Make It Alright)
Dead Promises
Feed Kill Chain
Make It Alright
Fortissimo Wah
Drain
Different Eyes
Outside the Door
Equilibrium
Direction
Vitamins

Referanser:
Uncle Tupelo
Son Volt
The Jayhawks
Blue Rodeo

Vis flere data

Se også:
Terroir Blues - Jay Farrar (2003)
Terroir Blues - Jay Farrar (2003)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Forandring fryder!

Mr. No Depression er ikke så deprimert lenger - og det høres godt.

Jay Farrar ble først kjent gjennom gruppen Uncle Tupelo som han hadde sammen med Jeff Tweedy. Uncle Tupelo ga ut en håndfull plater, og har for ettertiden blitt holdt ansvarlige for å ha dannet grunnlaget for den såkalte No Depression-retningen innen amerikansk musikk.

Jay Farrar og Jeff Tweedy gikk etterhvert hver til sitt. De musikalske forskjellene mellom Jay Farrar og Jeff Tweedy ble tydeligere og tydeligere ut over i Uncle Tupelos karriere. Der Jay Farrar ble mer og mer country ble Jeff Tweedy mer og mer rock. Etter bruddet dannet Jay Farrar sitt Son Volt og Jeff Tweedy dannet sitt Wilco.

Son Volt debuterte med albumet Trace i 1995. Her fortsatte Jay Farrar sin musikalske utvikling mot country. Trace var ganske low-key og søkende i uttrykket, og en strålende debut. Oppfølgeren Straightaways holdt seg til samme uttrykket som debuten, men uten tilsvarende gode låter. Son Volts tredje og siste album, Wide Swing Tremolo fra 1998, representerte derimot en ny retning for Jay Farrar. Her implementerte de nye instrumenter og en mer poppete sound enn tidligere.

Sebastopol fortsetter på mange måter der Wide Swing Tremolo slapp. Fokusen på Jay Farrars gitar og til dels monotone sang er ikke like intens som hva det var i starten med Son Volt. I flere av låtene er det melodiske fokus spredd på andre instrumenter: keyboard, strykere, blåsere. Dette betyr ikke at man ikke får karakteristiske introverte og nedstemte Jay Farrar låter med en fokus på hans akustiske gitar, men det virker som om han er ivrig etter å utvide spekteret for sin egen låtskriving. Og dette fungerer etter min mening godt. Sebastopol har blitt en overraskende variert og spretten plate ut fra hva man kunne vente fra Jay Farrar. Her er klassisk Farrarsk håndverk i låter som Outside the Door, glimt-i-øyet låter som Damn Shame, og låter som grenser opp mot reinspikka pop, som i Direction.

På Sebastopol har Jay Farrar fått med seg et imponerende gjeng musikere, og disse bidrar nok også til å heve kvaliteten på albumet som sådan. Her bidrar artister som Gillian Welch, Jon Wurster (Superchunk), Kelly Joe Phelps og Tom Ray (The Bottle Rockets). Sebastopol er delikat produsert av John Agnello som tidligere har bidratt på innspillinger til så vidt forskjellige artister som a-ha, Patti Smith, Dinosaur Jr. og Aerosmith.

Sebastopol er den beste utgivelsen fra Jay Farrars hånd siden Trace i 1995. Allikevel lider den litt under at Farrar ikke har vært streng nok med låtutvelgelsen. Sebastopol har i alt 17 låter. Hadde de fem svakeste (minst bra) låtene blitt kuttet vekk hadde Sebastopol stått som en påle!

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Sufjan Stevens - Seven Swans

(Rough Trade)

Sufjan Stevens forlater ikke Michigan riktig ennå - men tar seg tid til litt fugletitting.

Flere:

Balkan Beat Box - Nu Med
Årabrot - Solar Anus