cover

The Glad Fact

The Dirty Projectors

CD (2003) - Western Vinyl / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Indiepop / Americana / Lo-fi

Spor:
The Glad Fact
My Offwhite Flag
Like Fake Blood In Crisp October
Boredom Is a Product
Two Brown Finches
Three Brown Finches
Off Science Hill
Winter Is Here
Ground Underfott
Spirit-Future Medley
Naked We Made It
Lit From Below
Imaginary Love
The Highway Is a Foggy Knife
The Minutes

Referanser:
Pavement
Sebadoh
Stephen Jones

Vis flere data

Se også:
Bitte Orca - The Dirty Projectors (2009)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Roterace (ja, det skal være en t)

Skranglete indiepop fra roterommet til en moderne Da Vinci light.

En gang i blant dukker det opp helt spesielle ting i den grå, uformelige massen vi kaller indierock, som snur opp ned på hva som kvalifiserer til beundring. Dave 'D-Lo' Longstreth, det personifiserte overflødighetshornet bak prosjektet som (denne gang) heter The Dirty Projectors, er en av disse.

Denne Yale-dropouten rundt de tjue har allerede en utgivelse på samvittigheten, vittig titulert The Graceful Fallen Mango, og i kjølvannet av The Glad Fact planlegger mannen ikke mindre enn to plater til de kommende månedene. Den siste av disse - Slaves, Graves and Ballads - inkluderer the Orchestral Society for the Preservation of the Orchestra, og handler om busker i utkanten av parkeringsplasser. Vi har med andre ord med en litt eksentrisk mann å gjøre, noe som tydeliggjøres fra kutt én av The Glad Fact, og som aldri helt slipper taket.

De vrengte trommene som åpner ballet overtas rimelig snart av en mer eller mindre desperat vokal, som spenner over store vidder, og samples en del ganger over seg selv, med knirkete og skjelvent resultat - noe som endrer seg etterhvert. Longstreth har en formidabel stemme, og parallellene som trekkes inn for å beskrive spekteret spenner fra Xiu Xiu via TV On the Radio til Bobby McFerrin, Hawksley Workman og både Jeff og Tim Buckley.

Musikken er skranglete, ofte off-key, og med veldig lite... produksjon. Det låter som en bakfull og introvert utgave av Pavement spilt inn i en støvete stue på en litt slitt 8-spors båndopptaker. Det koselige søndagsskjæret speiler likevel på ingen måte The Glad Fact sett under ett. Longstreth disker opp med angstladne lamenter og langtrukne countryspor side om side, uten at det av den grunn virker malplassert. Å beherske spekteret av stilarter det legges opp til på denne platen er få mennesker forunt, og D-Lo skal ha all ære for forsøket. På sitt beste låter han som en feminin Tom Waits eller en litt rusten utgave av den nevnte Buckley jr, men mest av alt ligner Dave Longstreth bare på seg selv - noe som ikke nødvendigvis er et pluss.

Longstreth er et sant renessansemenneske, med en fot i flere kunstneriske leire enn en, og har selv designet det utsøkt lite smakfulle omslaget, som i følge ham selv er et bilde på "self-aware depravity". Alt i alt er det imidlertid først og fremst en litt ujevn plate Longstreth har satt sammen, kanskje vil den fungere godt som en åpning for den planlagte "trilogien" nevnt ovenfor. Men til å stå på egne ben er beklageligvis platen litt for vekslende, og forsøker å spille på så mange strenger på en gang, at det ender opp mer i kaotisk pink noise enn velkledd variasjon.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Low Frequency in Stereo - Futuro

(Rune Grammofon)

Med sitt fjerde album treffer The Low Frequency in Stereo blink, og slår til med en psykedelisk tur i kraut-land.

Flere:

Equicez - State Of Emergency - Generation Equiz
William Hut - Versus the End of Fashion Park