cover

Downtown

Don Lennon

CD (2001) - Secretly Canadian / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Pop / Indiepop / Alternativ / Humor

Spor:
Really Dave Matthews
John Sex
Matthes Comes Alive
Lenny Kravitz and Lisbon
The Boston Music Scene
Gay Fun
Jean-Michel
Mekons Come To Town
The Night Kramer Met Ann
John Cale

Referanser:
Morphine
Dave Matthews Band
Lou Reed
Barenaked Ladies
Ben Folds
Jonathan Richman
Weird Al Yankovic
Betty Boo
Magnet
The Shelly Winters Projects

Vis flere data

Se også:
Routine - Don Lennon (2005)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Et befriende harselas

Seriøst tull å spore fra alternativ Boston-musiker. Innpakket i klingende, velsmurt pop.

Likte du Scary Movie-filmene? Hot Shots? Eller liker du artister som tuller og harselerer med andre mer selvhøytidelige artister? Da er Don Lennon (ja, navnet sier alt..) din mann! Don Lennon, eller Martin Phillip, er en ung mann fra Boston som bruker sitt tredje album til å rakke ned på andre artister, samt andre mer tilfeldige eller pussige temaer. På sitt første album, Maniac (1997), skrev han sanger om det å bli popartist. På sin andre utgivelse, Don Lennon (1999), skrev han sanger om å opptre med sangene han skrev på sin første plate. Get it? Downtown inneholder for øvrig et spark til "The Boston Music Scene", så her får du oppfølgeren. Don Lennon blir lett å plassere sammen med band som Barenaked Ladies eller They Might Be Giants i sin bruk av humor, samtidig som herremannen faktisk klarer å lage fantastisk gode poplåter.

Det er akkurat sistnevnte jeg sitter igjen med etter å hatt selskap med Hr. Lennon en stund. For ofte er det slik at "nå tuller vi litt med"-filmer eller -plater ofte skrur kraftig ned på kvaliteten av verket, men satser mer på humorens effekt i seg selv. Men Lennon kan faktisk lage veldig god musikk, da Downtown er full av kjappe og fengende poplåter. Og her finner vi faktisk Dana Colley fra Morphine som medmusikant, noe som forhåpentligvis skulle utdype kvalitetsstempelet ytterligere.

Hovedsaklig er det alvorstunge Dave Matthews som får sine velfortjente spark på Downtown, men også Lenny Kravitz' selvgodhet, homsebarer og punkbandet The Mekons får passet påskrevet. Dave Matthews beæres med hele to låter, der for eksempel historien om den unge mannen som lyver på seg en forkjærlighet for bandet for å få napp hos det motsatte kjønn er hysterisk morsom. Lennon snakke-synger seg igjennom harselasen og andre trivialiteter på en alvorlig Lou Reed-aktig måte, og høres nesten ut som en liten naivist eller primitivist i sin enkle stil. For her er overproduksjon et fremmedord, Lennon fremstår mer som en singer-songwriter med gode venner enn noe annet.

Stilen og vokalen til Don Lennon gjorde at jeg først ikke helt tok humoren i det hele - lar man være å lytte til tekstene så høres det hele ut som en litt sørgmodig ung mann som skriver småenkel pop. Men lytt godt til hans beskrivelser av verden og personene han leker med, så er humoren overtydelig. Det er ikke alle artister som lager låter om sitt brennende ønske om å bli som John Cale, og derved snakke walisisk, ta dop og ligge i baksetet av en bil og snakke stygt om Lou Reed.

Dette er seriøst tull, kanskje best passende for akademikerspirer som liker intellektuell satire fra musikkens verden. Men er du også glad i god popmusikk er Downtown en god grunn for å besøke den alternative verdenen.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Paganus - Kalla

(Earthwood)

Paganus ivrer for at vi på nytt skal ikle oss skogspelsen og ikke bryte en kontinuitet som har vart i titusener av år.

Flere:

Devendra Banhart - Smokey Rolls Down Thunder Canyon
Jim O'Rourke - I'm Happy, and I'm Singing, and a 1, 2, 3, 4