cover

On Your Side

Magnet

CD (2003) - Ultimate Dilemma

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Indiepop / Singer/songwriter / Folkrock / Visepop

Spor:
Everything's Perfect
Last Day of Summer
Where Happiness Lives
On Your Side
The Day We Left Town
Nothing Hurts Now
Lay Lady Lay
Overjoyed
I'll Come Along
My Darling Curse
Smile to the World

Referanser:
Libido
Radiohead
Sister Sonny
Elliott Smith

Vis flere data

Se også:
Quiet & Still - Magnet (2001)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Jeg blir søvnig

Som om den var spilt inn i en stor glavapakket eggekartong, med Magnet som en omsorgsfull mor som passer på at ingenting er slemt eller skummelt.

Midt på treet har Magnet har laget nok en hypnotiserende, lavmælt plate i stilleste Jeff Buckley-modus. Tydeligvis har han gjennomgått et langvarig kurs i arrangementsteknikk fra moderne obskuriteter som Bjørk og Ed Harcourt. Spesielt den islandske skogsalvens ånd er tilstedeværende på overgangene og strykarrangementet på "Last day of summer" og "The day we left town". For ikke å snakke om trommesamplene. Og sinte-Harcourt er nesten fysisk til stede i "Everything's perfect" og "I'll come along". Resultatet er verken så svulstig eller overdrevent moderne som disse to prøver å være. Heldigvis.

Det er fint og sårt, bevares. Det er behagelig, joda. Even "Magnet" Johansen synger med vel så edelt malm i strupen som Thom Yorke. La høsten oversvømme meg med regn om jeg skulle mene noe annet. Men når Magnet skrur på den myke og overlappende produksjonsknappen, får jeg en slik ekspressbuss-døsighet over meg. Låtene blir landskap som farer forbi, uten å at man biter seg fast i annet enn pølseprisene på bensinstasjoner og stoppesteder med obskøne navn.

Fra Tom Waits-orkesteret i åpningsporet "Everythings perfect" til de vare trommesamplingene i "Smile to the world" legger Magnet et døsighetens melankolske lokk over tilværelsen. Som om den var spilt inn i en stor glavapakket eggekartong, med Magnet som en omsorgsfull mor som passer på at ingenting er slemt, skummelt eller provoserende. Det er mye snillere, hyggelige, tristere og finere enn den forrige utgivelsen "Quiet & Still". Til og med linjen "Fuck you, it's over" fra "Where happiness lives" er edderdunmyket ned til "You and me are over".

Det gjør ingenting.

Både "Where happiness lives" og "Nothing hurts now" er hentet fra "Quiet & still", her riktignok med "On your side"-produksjon. "The day we left town" har allerede vært ute på EP en stund, og høres fremdeles ut som om Bjørks "Hyperballad" for 270 tommers widescreen, surroundanlegg og cowboyhatt. "Lay lady lay" har dere hørt til gangs før. Til gangs. Den er ikke dårlig her heller.

Albumet er så vart og inngående at det føles som et inngrep i intimsfæren å spille den høyt. For dette skal lyttes til i hodetelefoner. Langs endeløse rekker av tunge og regntunge vestlandske skoger. Det skal føles som en lang og nødvendig tur hjemover til gamle trakter fra fortiden.

Jeg blir søvnig. Men noen ganger kan døsigheten være ganske inspirerende. Og andre ganger kjedelig. Jeg tror vi tar litt av hvert, jeg.

Og Idun Ketchup.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 7/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The New Pornographers - Twin Cinema

(Matador)

Friskere enn Juicy Fruit! Søtere enn lønnesirup! Gladere enn en kristencamp! Godtfolk - The New Pornographers hadde ikke glemt oss!

Flere:

Two Gallants - What the Toll Tells
Ensemble 96 - Immortal Nystedt