cover

On Your Side

Magnet

CD (2003) - Ultimate Dilemma

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Indiepop / Singer/songwriter / Folkrock / Visepop

Spor:
Everything's Perfect
Last Day of Summer
Where Happiness Lives
On Your Side
The Day We Left Town
Nothing Hurts Now
Lay Lady Lay
Overjoyed
I'll Come Along
My Darling Curse
Smile to the World

Referanser:
Libido
Radiohead
Sister Sonny
Elliott Smith

Vis flere data

Se også:
Quiet & Still - Magnet (2001)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Jeg blir søvnig

Som om den var spilt inn i en stor glavapakket eggekartong, med Magnet som en omsorgsfull mor som passer på at ingenting er slemt eller skummelt.

Midt på treet har Magnet har laget nok en hypnotiserende, lavmælt plate i stilleste Jeff Buckley-modus. Tydeligvis har han gjennomgått et langvarig kurs i arrangementsteknikk fra moderne obskuriteter som Bjørk og Ed Harcourt. Spesielt den islandske skogsalvens ånd er tilstedeværende på overgangene og strykarrangementet på "Last day of summer" og "The day we left town". For ikke å snakke om trommesamplene. Og sinte-Harcourt er nesten fysisk til stede i "Everything's perfect" og "I'll come along". Resultatet er verken så svulstig eller overdrevent moderne som disse to prøver å være. Heldigvis.

Det er fint og sårt, bevares. Det er behagelig, joda. Even "Magnet" Johansen synger med vel så edelt malm i strupen som Thom Yorke. La høsten oversvømme meg med regn om jeg skulle mene noe annet. Men når Magnet skrur på den myke og overlappende produksjonsknappen, får jeg en slik ekspressbuss-døsighet over meg. Låtene blir landskap som farer forbi, uten å at man biter seg fast i annet enn pølseprisene på bensinstasjoner og stoppesteder med obskøne navn.

Fra Tom Waits-orkesteret i åpningsporet "Everythings perfect" til de vare trommesamplingene i "Smile to the world" legger Magnet et døsighetens melankolske lokk over tilværelsen. Som om den var spilt inn i en stor glavapakket eggekartong, med Magnet som en omsorgsfull mor som passer på at ingenting er slemt, skummelt eller provoserende. Det er mye snillere, hyggelige, tristere og finere enn den forrige utgivelsen "Quiet & Still". Til og med linjen "Fuck you, it's over" fra "Where happiness lives" er edderdunmyket ned til "You and me are over".

Det gjør ingenting.

Både "Where happiness lives" og "Nothing hurts now" er hentet fra "Quiet & still", her riktignok med "On your side"-produksjon. "The day we left town" har allerede vært ute på EP en stund, og høres fremdeles ut som om Bjørks "Hyperballad" for 270 tommers widescreen, surroundanlegg og cowboyhatt. "Lay lady lay" har dere hørt til gangs før. Til gangs. Den er ikke dårlig her heller.

Albumet er så vart og inngående at det føles som et inngrep i intimsfæren å spille den høyt. For dette skal lyttes til i hodetelefoner. Langs endeløse rekker av tunge og regntunge vestlandske skoger. Det skal føles som en lang og nødvendig tur hjemover til gamle trakter fra fortiden.

Jeg blir søvnig. Men noen ganger kan døsigheten være ganske inspirerende. Og andre ganger kjedelig. Jeg tror vi tar litt av hvert, jeg.

Og Idun Ketchup.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 7/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 



Willy
2003-10-22Verdens beste plate

Konkurransen er offisielt over. Dommeren har blåst i fløyta. Publikum har gått hjem. Garderoben er tom. Det er ingen flere ting å diskutere. Magnets On Your Side er verdens beste plate. Sånn er det bare. Amen.

Erlend
2003-10-22Forrige

Sjekk ut den første plata hans, kanskje enda bedre syns nå jeg! "Quiet and Still"

Christer
2003-10-22forrige?

syns du quiet and still er bedre? er veldig bra, men blir kanskje litt kjedelig i lengden?
har ikke on your side så skal ikke rope så høyt (men skal kjøpe den..)

Bernt R Hagen
2006-09-12Til himmels og ned igjen...

...får vi oppleve på denne skiva, der noen av kuttene er himmelsk flotte - om enn melankolske - som Last Day of Summer, et spor som får gåsehuden til å komme fram! Where Happiness Lives er også glimrende, de to nevnte sporene burde vært pensum for 'shrinks'. Slike spor gjør at jeg er fristet til å gi plata toppkarakter. Dessverre trekker andre låter ned igjen - som tittelsporet (!), der komposisjonen er litt rotete. Man kan ikke bare høre på teksten.. som selvfølgelig er bra.

Plata går rett hjem fra spor en, spol bare over 'On Your Side' og nyt...

De gode låtene trekker plata opp for min del, jeg gir en sekser (av syv mulige). Happy listening!

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo