cover

Shadows Collide With People

John Frusciante

CD (2004) - Warner Bros. / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Singer/songwriter / Poprock / Alternativ / Ambient

Spor:
Carvel
Omission
Regret
Ricky
Second Walk
Every Person
-00Ghost+27
Wednesday's Song
This Cold
Failure33 Object
Song To Sing When I'm Lonely
Time Goes Back
In Relief
Water
Cut-Out
Chances
23 Go in to End
The Slaughter

Referanser:
Vincent Gallo
Red Hot Chili Peppers
Dave Matthews Band
Salvador Dream

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Jording

Et balansert verk som bekrefter at John Frusciantes bein har fått god kontakt med jordskorpa igjen.

Da John Frusciante forlot Red Hot Chili Peppers i 1992 var han 21 år gammel. Han var bare 17 år da han i 1988 ble tatt opp som fullverdig medlem av bandet av de ti år eldre heltene Flea og Anthony Kiedis. Frusciante besvarte tilliten med et potent og revitaliserende gitarspill, en sterkt medvirkende faktor i suksessen med Mother's Milk (1989) og platina-gjennombruddet Blood Sugar Sex Magik (1991). Utbyttet ble endeløse turnéer, store penger på bok og ei nål i armen å roe seg på mellom slagene. En sterkt beklagelig cocktail. Frusciante var et utbrent vrak da han hoppet av bandet under en Japan-turné høsten etter.

Uvel hjemme i Los Angeles startet han et liv i sterk rus og dus, hvor det i kreative øyeblikk ble festet uferdige sanger og lydcollager til et 12-spors hjemmestudio. To av øktene ble samlet opp og utgitt under tittelen Niandra Lades & Usually Just a T-shirt i 1995, en ny fulgte med Smiles From The Streets You Hold i 1997. Felles for dem begge var et ufokusert uttrykk, født av spontanitet mer enn helhetlig tanke og med Frusciantes atonale, tidvis primale vokalutbrudd som topping. Langt fra allemannseie med andre ord, snarere obskuriteter i egenskap av å være vinduer inn mot et psykisk plaget hode.

Frusciante hadde så vidt sneiet jordsmonnet da han i 1998 fant veien tilbake til Red Hot Chili Peppers etter et solid avrusningsopphold. Etter suksessen med Californication (1999) gjenopptok han solo-tilværelse med albumet To Record Only Water For Ten Days (2001), et langt mer balansert utspill i en singer/songwriter-tradisjon. Det er i en lineær forlengelse av denne utgivelsen vi finner John Frusciante anno 2004 med Shadows Collide With People.

Er alt dette viktig? Etter min mening; ja. I 1998 var Frusciante i en elendig fysisk forfatning, og i behov av et helt nytt gebiss. Da han spilte inn To Record Only Water For Ten Days, var han fremdeles fremdeles plaget av hovne kjever, noe som tydelig kan høres på all slevingen og den utydelige artikulasjonen. Det første jeg merker meg på Shadows... er at Frusciantes kraftige vokal er tilbake på plass; tydelig, artikulert og langt mer presis enn på forgjengeren. Det er et trekk som kommer hans melodiske vokalføring klart til gode, og som fremhever muligheten for å høre albumet som en samling jevnt gode poprock-komposisjoner.

Liksom By The Way (2002) viste en roligere og mer voksen side av Red Hot Chili Peppers, representerer også Shadows... en nedtoning av de mest utagerende avant-garde-trekkene ved Frusciantes solo-produksjon. Uten de desperate vokalutbruddene, og de ofte usammenhengende instrumentale bakteppene, tegner plata omrisset av en roligere og mer balansert person. Dog uten å berøve ham for en åpenbar sensitiv, melodramatisk og søkende kvalitet. Inkluderingen av lydcollager, som introen til det flotte åpningssporet Carvel, den japansk animé-aktige -00Ghost+27 og de cineastiske stemningene i 23 Go in to End, skaper betimelige avbrekk i en låtrekke som har en tendens til å spille litt for mye på melodiske likheter og begrensninger i vokalregisteret. De legger også inn et anker til den mer alternative floraen i platemarkedet, men med såpass tradisjonelle arrangementsløsninger i låtmaterialet vil jeg understreke at dette langt fra er noe uinntakelig fort av ei plate.

RHCP-fans vil nok glede seg over å notere at Chad Smith slår trommer plata igjennom, og at Flea svinger innom for å levere kontrabass på Slaughter. Foruten bidrag fra den mer ukjente kompisen Josh Klinghoffer er imidlertid dette først og fremst Frusciantes eget album - noe som understrekes av at tekstene er temmelig utilgjengelige, og fremdeles bærer preg av å være født av et forvirret hode midt mellom Tellus og Kosmos:

Water inside
We're all in water
Reaching inside of a big death bag
- Water

På et personlig plan er jeg imidlertid merkelig glad for å høre Shadows Collide With People. Den er ikke ekstraordinært bra, men høydepunkter som Carvel, Omission, de sprudlende Second Walk og This Cold, den melodramatisk meislede Time Goes Back, og den lekkert vokalharmoniserte Cut-Out tåler fint sammenlikning med RHCPs låtsamling på By The Way. Det viktigste i denne sammenhengen er uansett at den er balansert, i flyt. Det er et klart sunnhetstegn med tanke på denne mannens fortid.

comments powered by Disqus

 



Johannes
2008-11-01Fantastisk album

Jeg synes dette er et magisk album fra en magisk mann. Fantastisk.

Artikler, nyheter


Ekstranummer #61: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, Del 5

Filmindustrien befant seg i syttiåra i ei hard klemme. Skulle den satse på tidsriktig sosial ’relevans’ eller peise på med det den alltid har vært best på, pur eskapisme? Svaret, og de store pengene, lå i en mellomløsning: Tidstilpasset og trendriden

Podium

Hovedsiden / Siste:

Til Vigdis av Jan Garbarek
06.04.14 - 17:56

Indie band i Oslo søker trom...
23.03.14 - 15:52

Bassist sökes till osloband
17.03.14 - 22:40

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo