cover

The Sun I Carried Alone

Iskald

CD (2011) - Indie / Indie Distribution

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Metal / Black metal

Spor:
Alucinor
Under the black moon
Natt utover havet
Forged by wolves
I lys av mørket
The sun I carried alone
Rigor mortis
There dreams divine
Burning bridges

Referanser:
Dimmu Borgir
Cradle of Filth
Keep of Kalessin

Vis flere data

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


Glatt produsert Black Metal fra det iskalde nord

Stramme og velpolerte overrasker de unge gutta fra Sortland allerede i introen på deres tredje album.

Duoen fra nord har holdt det gående siden midten av totusentallet, og blant annet spilt på Oslos egne Infernofestivalen, en av Europas mest anerkjente metallfestivaler. De er tilbake med ny livebesetning, og kjører på for fulle mugger med store turneplaner i 2011. De har selv uttalt i intervju at de kjører en cleanere lyd og produksjon samtidig som de prøver å bevare litt nekro i lyden sin.

Og åpningssporet begynner i rette sjanger med melankolske strykere og litt grums i lyden. Det minner om deler av soundtracket til en exploitation horror, og kan godt være det, komplett med knitrende vinyllyder. Men det hele tar en uventet vending på 1:28 og mine ører blir skjendet av tidenes styggeste og dårligste digitale simulerte vinylknitring. Derifra er det kun nedoverbakke som gjelder. Den norske ekstrem-metallen med sortmetall i spissen har en lang og brokete historie, hvor det har vært stor fokus på image såvel som minimalistisk produksjon samt mytologi og episk stemning i komposisjonen.

Ut av disse originale, brutale og til tider geniale band har det kommet flere nye bølger av band som følger i den gamle arvens fotspor. Hver med sitt særpreg og kontrovers i forhold til den spede begynnelse med pyromani og dårlige demo-opptak på lydkassetter. Men i denne kommersialitetens tidsalder vannes kulturen mer og mer ut. Og ingenting er uhellig lenger. Dette fører da til at vi nå får servert en bølge av det som best kan beskriver som melodi grand prix metall.

Det er sjelløst, konstruert, kunstig og lydbildet er en svak tilnærming av det diskantladede opphavet. Men Iskald har terminologien i orden, virker det som. Den desidert flaueste låttittelen på albumet er det middelmådige ordspillet I Lys av Mørket og glir fint inn i rekken med resten av de "sjangerkorrekte" titlene blandet på norsk og engelsk. Komplett med klamme halvakustiske mellompartier som de store foregangsfigurene innen kommersiell sortmetall.

Særlig disse klamme partiene får tankene til å vandre til ett prosjekt fra den akustiske sortmetall scenen på nittitallet, fostret av to tidligre Anal Cunt medlemmer kalt Impaled Northern Moonforest. Disse gutta hadde tidenes låttittel; Masturbating On The Unholy Inverted Tracks Of The Grim And Frostbitten Necrobobsledders. Her kunne Iskald lært en ting eller tre, både om image og komposisjon. Det er vel egentlig bare å ønske duoen samt sessionmusikere lykke til i neste års Melodi Grand Prix.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Dan Sartain - Dan Sartain vs. The Serpientes

(Swami)

Med punkattityde, garasjelukt og ein solid porsjon sterke låtar presenterer den unge amerikanaren seg på eit primitivt og overtydande vis.

Flere:

Sukpatch - 23
The Sea and Cake - Everybody