cover

Nightweather

Wallspace

CD (2006) - Laughing Outlaw

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Poprock / Garasjerock

Spor:
How's Your Love Life
Stuck Inside the Nightweather
Everything I Wanted
Meet Me Up by the Lighthouse
Should I Call
Death of the Cool
America Is
Where Here Has the Singer Gone
The Future
Rosetta
I Don't Care
Ballad of Charlie Casablanca

Referanser:
Patti Smith
The Velvet Underground
The Pretenders
PJ Harvey
The White Stripes
Yeah Yeah Yeahs

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Kult, tøft og bra

Ein energisk basslaus trio frå Sydney, med ei stor stemme i front.

Formelen er slett ikkje ny, og heller ikkje uvanlig. Med tidvis barske riff, hissig rytmikk og generell kul rock'n roll attityde stukar Wallspace seg på energisk vis gjennom det klamme nattveret. På den eine sida tru mot arven, på den andre sida uhemma og friske. Men det er stemma til Savannah Elias som verkelig gjer inntrykk. Den malmfulle og potente røysta til den 21 år unge dama tar tak i dei 12 låtane med mykje av den same autoriteten som Chrissie Hynde, Johnette Napolitano og Karen O gjer i sine beste stunder.

Nightweather er debutalbumet til denne ferske trioen frå Sydney. I tillegg til Savannah, som også spelar piano, orgel og akustisk gitar, består Wallspace av storebror Nick Elias på diverse gitarar, munnspel og litt elektronikk, og Jason Kingshott på trommer. Ingen bass med andre ord. Vi kjenner eit par andre band frå dei siste åra som også har neglisjert den, gjer vi ikkje? Jon Spencer Blues Explosion og The White Stripes. Akkurat som desse viser det seg fort at Wallspace får sakene sine til å virke bra utan.

I samkvem med produsent Rob Younger (ein gong vokalist i det legendariske garasje/punkrock-bandet Radio Birdman) har dei tre smidd saman ein miks av framfusen garasjerock og meir tøyla poprock. Sjølv om dei fleste låtane innafor sistnemnte formular absolutt er av det dugande slaget, er det nok i dei balstyrige spora at Wallspace verkelig gjer seg gjeldande.

Eit av dei definitive høgdepunkta er opningssporet og singelvalet How's Your Love Life. I tøffe og hooks-sterke former sparkar den seg fram som ein ertande krysning av Brass In the Pocket og Bang, og stiller det sentrale spørsmålet "how's your love life in your black jacket".

Omtrent like tøff er den smått sjølvironiske Death of the Cool, der den kjem med eldfulle munnspeltonar som tilspissande faktor. Andre inspirerte tilfelle av primal rock'n roll er I Don't Care Who You Love og The Future. Hos den første er det meir enn tittelen som gjer at ein finn det freistande å trekke linjene tilbake til Bo Diddley sine velmaktsdagar. Den andre kjem på si side med orgeltrøkk som ekstraingrediens, og eit tema som har vore her sidan rock'n rollen sin fødsel (eller var det Jesus sin fødsel?); "I don't want a future if it's going to be like this". Savannah tyner fram eit poengtert og herlig klynk idet ho kjem til "if" i utsegne.

Å skildre ein outsider og dagdrømmar er vel heller ikkje eit spesielt originalt påfunn, men det er kva som blir gjort i Ballad of Charlie Casablanca. Og det er verkelig ein ballade, ein vemodig og fin ein. Meet Me Up by the Lighthouse skal vel også kunne få plass innafor ballade-kategorien, til trass for sitt litt meir yppale tilsnitt. Eg har forresten tatt meg sjølv i å mistenke denne for å vere ein gløymt Patti Smith låt.

Nick Elias har hovudansvaret for låtane sitt tekstlige innhald. Å kalle han poet av storslagen rang er vel å ta hardt i, men han har absolutt ein del snedig for seg. På sitt beste i så måte er han sannsynlegvis i America Is. Der han namnedroppar amerikanske filmtitlar, ei Thomas Pynchon-bok, hevdar at "Bruce Springsteen's greatest hits sits under the window" og at "America is a television looking out the window". Så ja, det skulle vere ein viss hald for påstanden om at "America is never far away". Også om ein heftar utsegne opp mot tonane Elias kler sakene sine i.

Absolutt ei utgjeving som burde få tildelt litt hylleplass ein eller annan stad i nærleiken av The White Stripes og Yeah Yeah Yeahs. Trur neppe den vil få stå heilt i ro der.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Hej hej, vad kul att se...
05.07.17 - 16:42

Tips på webbplatser med raba...
21.06.17 - 19:33

Vokalist søker metall/rockeb...
16.06.17 - 14:56

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo