cover

Sea Change

Beck

CD (2002) - Geffen / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Pop / Rock / Country / Singer/songwriter

Spor:
The Golden Age
Paper Tiger
Guess I'm Doing Fine
Lonesome Tears
Lost Cause
End of the Day
It's All In Your Mind
Round the Bend
Already Dead
Sunday Sun
Little One
Side of the Road

Referanser:
Nick Drake
Richard Thompson
Van Morrison

Vis flere data

Se også:
Midnite Vultures - Beck (1999)
Guero - Beck (2005)
Guero - Beck (2005)
The Information - Beck (2006)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Ikke hans beste

...men det er ikke dermed sagt at Sea Change er dårlig.

"Sea change" er blitt sammenlignet med det beste av Bob Dylan, Nick Cave og Nick Drake.

Det er litt drøyt.

Becks nye plate er ikke like naken, intens og utleverende som "Blood on the Tracks". Den er ikke fullt så mørk og fullbrakt som "The Boatman's Call". Den kunne umulig bli like vakker og stemningsfull som "Bryter Layter". "Sea Change" er ikke en gang Becks beste album. Den tittelen går fortsatt til "Mutations", den lavmælte klassikeren fra 1998.

Men det er ikke dermed sagt at "Sea Change" er dårlig.

Albumet bærer på noe av den samme stemningen som "Paris, Texas", filmen der Harry Dean Stanton stabber tungt gjennom ørkenen, forlatt og rådløs, mens slide-gitaren til Ry Cooder får himmelen til å blø og kaktusene til å synge.

Beck har mistet kjæresten. Han har drukket rødvin, hørt på plater av Nick Drake og John Martyn. Deretter, ved daggry, har han satt seg ned for å skrive, mens tårene har trillet over pianoet. Dette er Becks blues. "Sea Change" er en dyp, blå plate, fra de innerste, innerste rom.

Dessverre er det ikke alltid han vil slippe oss helt inn. Enkelte dører forblir stengt. Han våger ikke å vise alt.

Beck blotter seg ikke slik Bob Dylan gjorde på "If you see her, say hello". Han er ikke like hjelpeløs og nedbrutt som Nick Drake var på "Pink Moon". Han viser ikke sårene slik Nick Cave gjorde på "The Boatman's Call". Dessuten har han skrevet flottere melodier tidligere, ikke minst på "Mutations".

Men det finnes ett unntak fra alt dette. Det heter "Guess I'm doing fine", og ligger som spor tre på "Sea Change". Jeg tror ikke du får høre en vakrere sang i år. Her oppfyller 32-åringen alle forventningene som har vært stilt til ham. Her viser han hvilken Beck som virkelig gjelder.

"It's only lies that I'm living,
it's only tears that I cry,
it's only you that I'm losing,
I guess I'm going fine."


Stemmen er sløv og sanseløst vakker, og det høres ut som smerten har fått tunga til å hovne opp. Pianoet er like blått og åpent som "Northern sky" av Nick Drake. Beck gråter ensomme tårer.

"Guess I'm doing fine" burde vært plassert sist på albumet, for når den er slutt, er det ikke annet å gjøre enn å skru av cd-spilleren og ta en pause. "Guess I'm doing fine" har mer betydning enn alt på "Mellow gold" og "Odelay" til sammen. Den er til og med flottere enn "We live again" og "Nobody's fault but my own" fra "Mutations".

Jeg blir ikke fullt så skjelven av resten av albumet. Enkelte låter, deriblant "Paper tiger" og "Round the bend", blir for stillestående og innelukkede. Mest inntrykk gjør "The golden age" og "Side of the road". Jeg har også sans for "Lost cause" og "Already dead".

Men det er "Guess I'm doing fine" jeg vil komme tilbake til.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 7/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 



Willee
2002-11-07Verdens beste plate

Denne plata er så fantastisk at det bare er å bøye seg i respekt. Utrolig flotte låter, pakket inn i en spennende produksjon. Hvem trenger vel Dylans Blood on the tracks når vi har Sea Change?

Beck gjør verden vakrere.

Jonas
2003-06-15Nydelig album

Seriøst, dette er verdens beste album! Ihvertfall burde dere kjøpe dette albumet hvis dere ikke har det!

Åse-Kjersti Øderud Skilbrei
2005-02-01Adam Rickitt - min storfavoritt

Adam Rickitt sitt album "Good times" som var det ene albumet den pene unge fyren ga ut i 1999 er min favittplate. Det er en plate jeg aldri blir lei, en plate jeg alltid blir glad og fornøyd av å høre. Særlig sangene "I breathe again" og "Touch me" er to låter jeg kan høre om og om og om igjen og som jeg alltid elsker å høre på! Sørgelig at Adam Richitt, så vidt jeg vet er helt ut av popverdenen. Han ønsket visst ikke å lage mer musikk og gi ut flere plater, selv om han hadde god suksess i 1999 med plata "Good times".

"I breathe again" er en utrolig fengende sang, en av mine storfavoritter!!!!!!

Artikler, nyheter


Ekstranummer #62: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 6

Det handler om gammelmodige heltefigurer i tegneseriene når vi vender blikket mot bladkiosken og det norske tegneseriemarkedet i nostalgiens syttitall.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:50

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:25

DRUMMER WANTED - NORGES TURN...
26.06.14 - 22:35

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo