cover

You Are Free

Cat Power

CD (2003) - Matador / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Singer/songwriter / Sadcore / Alternativ / Americana

Spor:
I Don't Blame You
Free
Good Woman
Speak For Me
Werewolf
Fool
He War
Shaking Paper
Babydoll
Maybe Not
Names
Half of You
Keep on Runnin' (Crawlin' Black Spider
Evolution

Referanser:
Lisa Germano
Edith Frost
Cynthia Dall
PJ Harvey
Beth Orton
Fiona Apple
Will Oldham
Ed Harcourt
Smog

Vis flere data

Se også:
Jukebox - Cat Power (2008)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Mer 'interessant' enn 'artist'?

Som en mørkredd Stina Nordenstam.

Å kalle dette tilgjengelig, er vel omtrent det samme som å tilkjenne Morgenbladet kommersiell appell. Denne plata er så inni grønnskogen tung å tilnærme seg, at jeg flere ganger var på nippet til å gi opp. Men en morgen våknet jeg med det snirklete pianotemaet fra "He war" på lydhinnen i hodet. Da var det gjort.

Det er lavmælt. Det er sakte. Det er noen ganger en mørkredd Stina Nordenstam i en både fysisk og psykisk mørkere kjeller enn den relativt komakjedelige og lite innbydende "Dynamite". Andre ganger høres det ut som PJ Harvey som har amputert bort fuzzpedalen, bandet og fremdeles ikke fått sitt første kyss. Cat Power, eller Chan Marshall, som hun er døpt, synger som om hun har vært oppe siden onsdag for to uker siden. Stemmen er litt tjukk, og hun fryser. Kanskje har hun ikke betalt strømregningen. Kanskje har hun ikke strøm, for alt jeg vet. Hun er i alle fall like trist som tjue Liv Ullmann'er på en gang. Sånt blir det ofte kunst av, har jeg hørt.

Det er ikke nødvendigvis tilfellet med Cat Power hele tida. De to første platene hennes ble spilt inn på samme dag, og høres ut som en improvisert performance for gitar, piano og sang. Senere har hun perfeksjonert stilen. En kan mistenke Chan Marshall for å prøve å framstå mer som "interessant" enn som "artist".

Forrige album med originalinnspillinger, "Moon Pix", favnet "highbrow"-fans som Eddie Vedder. Og sist vi hørte noe fra Chan Marshall, kalte hun det "The Covers Record". Det som skiller  "The Covers Record" fra Cat Powers andre utgivelser (foruten at innholdet selvsagt bare var coverlåter) var innslaget av rytmiske instrumenter, også kjent som trommer. For en som bare hadde hørt Cat Powers og ingen annet musikk i hele forbanna universet inntil da, måtte det betone seg som rene rytmefesten. For nå, på "You are free", er ikke akkurat trommeslageren aktivt til stede, selv om det er Dave Grohl, også en fan, som slår. Som sagt, det er lavmælt.

Jeg hater ikke lavmælt-sjangeren. Det kan bare fort bli litt mye. Man trenger da lavmæle meg rundt ikke være inderlig og trist hele tida. Vel, hvis du heter Will Oldham kan du være trist hele tida. Det er jobben din, dersom du heter Will Oldham. Hvis du heter Chan Marshall og kaller deg Cat Power, må du følgelig røske litt opp i melankolien. Rent arrangementsmessig er det dessverre bare noen få unntak som virkelig snur seg rundt i forhold til resten. "He war" ligger som nevnt på min mentale playliste. "Free" har også kvaliteter som får den til å stå ut fra resten. John Lee Hooker-coveren "Keep on runnin'" er også hyggelig hypnotisk.

Ellers blir det mye av det samme. Men det gjelder helst de første tre-fire rundene i spilleren. Så vokser plata til et nachspiel av ei plate. Etter et sinnsykt høyt antall avspillinger den siste tida, har jeg fremdeles ikke gått lei. Så blir spørsmålet om det er et tegn på kvalitet eller vane.
Eller om jeg bare prøver å fremstå mer som "interessant" enn som "anmelder".

Prøv uansett å tolke platetittelen opp mot www.catpower.com.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 7/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Groovissimo