cover

Assembly

Theatre of Tragedy

CD (2002) - Nuclear Blast / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Goth / Alternativ / Metal / Synth / Elektronisk

Spor:
Automatic Lover
Universal Race
Episode
Play
Superdrive
Let You Down
Starlit
Envision
Flickerlight
Liquid Man
Motion

Referanser:
Zeromancer
Kraftwerk
Paradise Lost
Depeche Mode
Garbage

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Lystige tragedier

Nok en suveren sjangerblanding fra ToT. Men tekstene trekker ned.

Theatre Of Tragedy sørget med sitt forrige album (Musique, 2000) for at et og annet øyenbryn ble hevet. Elektronikk hadde nemlig blitt et av de viktigste elementene i musikken, og Kraftwerk og Depeche Mode ble plutselig like riktige referanser som Paradise Lost og Sisters Of Mercy tidligere hadde vært. Personlig syntes jeg ToT kledde det elektroniske lydbildet godt, men jeg kan samtidig forstå at erke-metal folket hadde litt problemer med å svelge det nye materialet. Dermed kan de i og for seg bare stå over dette albumet. Her har Theatre klart å gjøre synthpartier og programmering til enda mer naturlige deler av låtene, og pop-elementene er sterkere til stede enn noen gang tidligere. Elektronisk pop møter industrirockens snillere elementer, tunge gitarer og et og annet hint til goth rock.

Et knippe meget fengende og varierte låter er hva man får servert på Assembly. Alt fra Superdrive og Starlight som er så snille og fengende at de burde kunne tiltale folk som liker for eksempel Garbage - til relativt tunge låter som Envision og Let You Down, som ikke ligger milevis fra et band som Zeromancer. Å kalle Theatre Of Tragedys musikk for original vil nok være feil, men samtidig har de nok egenart og evne til å mikse sjangere til at det er vanskelig å finne band de direkte ligner på. Et annet særpreg Theatre har er samspillet mellom de to vokalistene. Liv Kristine synger - som alle som har sett dette bandet live vet - bedre enn de fleste, og hennes klokkeklare røst fungerer nesten bedre i samspill med Raymonds erkebritiske snakkevokal på dette albumet enn på Musique.

Det jeg imidlertid har mest å utsette på her er tekstene. De er til tider direkte pinlige. Noen eksempler: fra Automatic Lover: "Hey you are you oh-oh are you, I owe you a go-go are you, nothing but an oh-oh yeah, I owe you a kissy baby", fra Superdrive: "I want to go with that french girl she said, sure do you want to make friends with me, tres bien tres bien, hey I'm not crying anymore", og fra Flickerlight: "He's a lonely dancer, he's a fun fanatic organiser, just tell me, if you like to check him". Litt mer givende poesi enn som så må man kunne forlange, men selvfølgelig er dette noen av de mest grelle eksemplene - og tekstene til de fleste andre sangene fremstår som hakket mer overlevbare. Det er veldig synd at man ikke har lagt mer arbeid i lyrikken på denne plata, de fleste låtene er nemlig musikalsk veldig oppegående og også særdeles fengende - og karakteren hadde steget i alle fall ett hakk!

Imidlertid er det på høy tid at det norske folk oppdager et av landets mest oversette band. Til tross for at de har solgt hundretusener av plater i Europa har det kun spilt i Oslo et par ganger og platesalget her i landet kan umulig ha vært på mer enn noen ytterst få prosent av totalen. Jeg var seriøst litt i tvil om karakteren på denne utgivelsen. Som nevnt så drar det tekstmessige ned totalinntrykket en del, samtidig fortjener ToT all den oppmerksomhet de kan få, og dette er absolutt et bra album. Jeg endte derfor opp på en svak femmer. Med tekster som holdt mål hele veien hadde det blitt en soleklar sekser!

comments powered by Disqus

 



Arild
2002-11-23Angående tekstene

Måten teksten er bygd opp på beskriver den deprimerende historien på en bra måte vil jeg påstå, ja de eksemplene du kom med er jo passe treffende når det gjelder "tåpelighet" eller hva jeg skal si.

Bra anmeldelse, jeg hadde gitt en sekser (6/7)

Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

MUSIKERE SØKES TIL POP-ROCK ...
29.08.14 - 10:51

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:50

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:25

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: