cover

URBS

Karl Seglem

CD (2006) - NOR-CD / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
World / Fjelljazz

Spor:
Urbs
Morenelys
Digeldans (halling)
Vridd
Rudlande
Over Oslo
Nye Nord
Folketone
Fossil
Synsrand

Referanser:
Jan Garbarek
Mari Boine

Vis flere data

Se også:
Femstein - Karl Seglem (2004)
REIK - Karl Seglem (2005)
Draumkvedet - Berit Opheim Versto & Karl Seglem (2009)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


The future sound of urbs

Seglem vrir virkelig stjerneklang ut av karlshorna sine på URBS.

Norsk musikk gjør det virkelig bra andre steder i verden for tiden, og da tenker jeg ikke i første rekke på pop og rock. Plateselskaper som NORCD, Jazzland og 2L har i de senere år hatt en rekke imponerende utgivelser som har blitt hyllet av kritikere internasjonalt. Hvis du tålmodig blar deg forbi notiser om rusmiddelinntaket til Babyshambles og beina til Britney Spears vil du muligens oppdage flere bra kritikker også i de store dagsavisene her hjemme.

Likevel kjøper norske platekjøpere i liten grad utgivelser som blir grammy-nominerte andre steder i verden. Kanskje det skrives for lite her hjemme på artikkelplass? Hopper leserne over musikksidene hvis de handler om musikken? Gis det for mye plass til 30-40 år gamle arkivopptak med Neil Young og David Crosby som alle likevel kan lese alt om på engelsk-språklige nettsider?

Karl Seglem har med en rekke utgivelser markert seg som en av de musikalsk mest betydningsfulle norske artister det siste tiåret. Har du ikke hørt om hva han har gjemt i hornet sitt? Det er muligens sensasjonelt, men i så fall bare musikalsk! Vil du vite mer om den omfattende virksomheten til Karl Seglem så sjekk ut det jeg skrev om plata Femstein (2004) eller hjemsida hans. Kvartetten fra den gangen har lagt på seg lag med strengeleker traktert av Olav Torget, det dreier seg om vestlig el-gitar, sørøstlig baglava og vestafrikansk konting.

La det være sagt med en gang at URBS er en strålende plate som setter bearbeidede minner og erindringer om norsk (og internasjonal) folkemusikk inn i en balansert og oppdatert jazz-electronica-rock-kontekst. Kall det gjerne samtidsmusikk, her pelles det både gamle fossiler og nye digitale sløyfer. Sånn sett er arbeidene hans relaterte til - men klart forskjellig fra - Jan Garbarek, Nils-Petter Molvær og Mari Boine.

En ofte benyttet kategori for en del av denne musikken er "fjelljazz", et begrep jeg først husker ble brukt om plata Østerdalsmusikk (1975), der blant andre Garbarek og Torgrim Sollid medvirket - altså ikke noen direkte ny oppfinnelse, i motsetning til det som hevdes av enkelte. Jeg vil dessuten sterkt argumentere for at musikken har like lite å gjøre med fjell som med jazz.

Musikken er skapt av mennesker, ikke av fjell.

Du lager heller ikke slik musikk selv om du bor ved siden av et fjell i 100 år. Hvem som skapte jazzen er verre å si, det første jazzegget legges nesten alltid av ei jazzhøne som først kom ut av sitt eget jazzegg. Poenget er at Seglems titalls ferske columbi egg ikke er ekte etterkommer av noen jazzhøne, fjellsau eller elektrisk kalkun, men unnfanget av hans egen fantasi. Tittelen urbs er kanskje et spark i retning av urbane miljøer som eksplisitt forbinder horn med fjell og ikke, mer riktig, med sivilisasjon. Horn kan bygges, men finnes også i skaperverket, noe omslaget tydelig viser med steinhus, fjellknauser og hornspilling i bybakgården. Seglem bor i Oslo, der går det også an å spille horn! Hardangerfele også. Til og med gitar med e-bow, selv om den elektriske kraften kommer rennende fra fjellet eller store kullkraftverk. Rytmikken virker fjernt fra tradisjonell norsk folkemusikk og har heller noe sjamanistisk eller nomadisk over seg, som en hvileløs ferd fra Bulgaria over Kaukasus og videre mot sentralasia.

Bassgangene her hadde sparket liv i selv den dølleste rockegruppa du kan tenke deg. Mønstrene er tildels enkle, men Silset har noen lekre ståbassdetaljer som i mine ører ikke noe tilbake for Arild Andersen i sin storhetstid. På Morenelys rører vi til og med nesten bort i funk. Hvem blir den første til å lansere termen fjellfunk?

Mye av materialet lyder avslappet, rent og åpent. Selvfølgelig er det lett å bruke lyden til Kongshaug på 1970-tallet som referanse, men Seglem og Reidar Skar gir instrumentene mer nærvær. Urbs er en av de sjeldne platene som både er helt umiddelbart veldig fengende og som har flere spennende lag som du skreller av etterhvert. Fenger instrumenter deg mer enn intriger og skandaler vil URBS fungere som horny streiftog på landet for urbanister og som en saxy bytur for de fjellnære.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Cornelius - Point

(Matador)

Et svært vellykket forsøk på ikke å samle alle fargene på en side.

Flere:

Paul Weller - Catch-Flame: Live at The Alexandra Palace
Two Gallants - What the Toll Tells