cover

Sun Sun Sun

The Elected

CD (2006) - Sub Pop / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Alternativ / Countryrock / Indiepop

Spor:
Clouds Parting (8.14 A.M.)
Would You Come With Me
Fireflies in a Steel Mill
Not Going Home
It Was Love
Sun, Sun, Sun
Did Me Good
The Bank and Trust
Old Times
Desiree
I'll Be Your Man
Beautiful Rainbow
Biggest Star
At Home (Time Unknown)

Referanser:
Rilo Kiley
Jenny Lewis
Bright Eyes
Elliott Smith

Vis flere data

Se også:
Me First - The Elected (2004)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


It was love, love, love

Hvis Conor Oberst er den nye Dylan, er Blake Sennett den nye Conor Oberst.

Hvit måned. Blåmandag hver dag. Det er ikke alltid like lett å være menneske i januar. I tillegg blir en lett fylt av denne stressende følelsen av at tiden går så alt for fort, når nok et år er overstått og fordøyd. Særlig hvis ting går i sirkel, og det siste året føles veldig likt året før. Og man kan lett få en følelse av déjà vu, når 2006 på mange måter starter som 2005 gjorde. I fjor var det to nye Bright Eyes-plater den samme mandagen i januar som gjorde furore. Akkurat ett år etter kommer det to nye plater fra det samme kreative og spennende miljøet. Denne gangen er det Conor Oberst-vennene i Rilo Kiley som deler seg opp og gir ut en plate hver. Vokalist Jenny Lewis solodebuterer som Jenny Lewis With The Watson Twins, mens gitarist og vokalist Blake Sennett slipper sin andre plate, etter svært vellykkede Me First fra 2004.

Av Rilo Kileys to frontfigurer, er det nok Blake Sennett og hans The Elected som har mest til felles med originalbandet. Et stadig mål for flere artister innunder amerikansk indierock er å lete etter den ultimate blandingen av countrymusikk og mer ungdommelig lo-fi og indie. Det gjelder å kjenne sine inspirasjonskilder godt, samtidig som man ikke skal fremstå for sidrumpa. Hvorvidt Blake Sennett er oppvokst med 60- og 70-tallsartister som The Byrds eller Crosby, Stills, Nash & Young vet jeg ikke, men 29-åringen har utvilsomt kjennskap til den tradisjonelle countrymusikken. Hvis Rilo Kiley er streit indierock krydret med visse countryreferanser og Jenny Lewis er mer country enn indie, er The Elected country krydret med indieelementer. Som på Me First, imponerer Sennett (han har også produsert plata selv) også her med en delikat blanding av elektronikk og alternativ country.

Sun, Sun, Sun er i så måte en forlengelse av debuten, hvor både steel-gitar og keyboard har fått en opphøyet plass i lydbildet. Instrumentene er fra hver sin tid, og representerer hver sine ytterpunkter. Det første eksemplet kommer i avdempede Fireflies in a Steel Mill, og høres igjen i neste spor, Not Going Home. Dét må også ha vært følelsen når denne plata ble spilt inn, når vi vet at den er gjort mens Rilo Kiley var på turné i fjor - blant annet til Oslo og Rockefeller. Om det ikke er veldig tydelig, er Sun, Sun, Sun uansett en roadmovie i plateform anno 2005.

Det høres godt at Blake Sennett ikke er den typiske cowboyen som slentrer nedover det amerikanske ørkenlandskapet med gitaren på ryggen. Desperasjonen i vokalen vitner om en tydelig og målrettet artist. Produksjonen er jo også såpass progressiv og kontemporær som countryinspirert indie skal være. Derfor treffer The Elected spikeren på hodet sammenlignet med mange andre. Kompisen Conor "Bright Eyes" Oberst måtte i så fall være mannen som matcher Sennetts kvaliteter i en konkurranse i musikksnekring. De to deler den ærlige og desperate vokalen, som gjør at du så lett tror på det som synges. I Did Me Good hamres budskapet inn. Den etterfølges av en ny countryfavoritt i The Bank We Trust.

Likhetene med Bright Eyes er åpenbare, og er vanskelig å ikke nevne. Likevel var også avdøde Elliott Smith i mine tanker da jeg hørte Blake Sennett synge første gang i Rilo Kiley. Elliott Smith kommer aldri tilbake, men minnene om fortida skal aldri slettes i Old Times.

Etter en så god start på året, spørs det om ikke Rilo Kiley blir mer som et sideprosjekt for Blake Sennetts og Jenny Lewis' nyere satsninger. Årets plater fra de to er noe av det beste som er kommet fra den kanten i det hele tatt. Traveling Wilburys' klassiker Handle With Care blir udødeliggjort på Lewis' Rabbit Fur Coat – blant annet ved hjelp av Ben Gibbard fra The Postal Service/Death Cab For Cutie, M. Ward og Conor Oberst. Og på Sun, Sun, Sun utnytter Blake Sennett sitt potensial som både vokalist og låtskriver, når han slipper å dele ansvaret med Jenny Lewis, som på sin side også blomstrer alene.

"But when I loved, yeah I loved / When I loved, it was love" synger Sennett på fabelaktige It Was Love, og man får igjen trua på en ellers ubrukelig måned som januar.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo