cover

America's Sweetheart

Courtney Love

CD (2004) - Virgin / Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Grunge / Hardrock / Punk

Spor:
Mono
But Julian, I'm a Little Bit Older Than You
Hold On to Me
Sunset Strip
All the Drugs
Almost Golden
I'll Do Anything
Uncool
Life Despite God
Hello
Zeplin Song
Never Gonna Be the Same

Referanser:
Hole
Nirvana

Vis flere data

Se også:
Mono - Courtney Love (2004)

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Can't Buy Me Love

Solodebut uten den ønskede slagferdigheten eller oppveiende overraskelser.

Courtney Love er en av disse artistene som får oppslag i verdenspressen bare hun står opp om morran. Nitti prosent av oppmerksomheten dreier seg desverre om helt andre ting enn det hun leverer på plate eller scene. Spørsmålet har i lang tid vært om hun selv har klart å holde fokus. Det var derfor svært gledelig å høre hennes nye singel Mono i forkant av denne skiva. Jeg var en av de som falt for låta. Den står for meg som noe av det tøffeste dama har utgitt. Den er en perfekt blanding av det beste fra Hole-skivene Live Through This og Celebrity Skin. Spenningen var derfor stor når hele produktet skulle plasseres i CD-spilleren.

Gode hjelpere kan redde mangt et prosjekt. Popelementene skulle tydeligvis reddes på America's Sweetheart. Linda Perry, kjent fra 4 Non-Blondes og som låtskriver for blant andre Pink, har spisset blyanten og skrevet flesteparten av låtene i samarbeid med Love og andre. Elton Johns gamle kompis Bernie Taupin har også vært bortpå en tekst. Til tross for bidrag fra disse tror jeg ikke Courtney kommer til å stjæle publikummet til verken Pink eller Elton med det første. Jeg er ikke engang sikker på om hun får med seg alle Hole-entusiastene.

Mono åpner skiva. Et smart triks. Det er bare å knytte nevene og gape med. Men deretter beveger skiva seg mellom noe som minner om slappe musikalske håndtrykk og fomling med votter på. Kraftåpninga følges ikke opp, og man går lei av å vente på mer godsaker omtrent halvveis. Kanskje Courtney begynner å bli sliten nå ... eller kanskje hun har vært sliten en god stund. Dette slår i hvert fall ikke gnister i samme grad som de to siste Hole-utgivelsene.

Det er riktignok flere skitne rockere, men ingen som følger opp det som åpningskuttet lover. Ideen om å skape ei skive som kombinerer møkkete bakgaterock med sleivete popfølelse er veldig god, men på denne skiva fungerer det bare delvis. Her er det flere låter å trampe takta til, men få å nynne i ettertid. En håndfull av låtene kunne sikkert vært brukt som fyllmateriale på et ganske vellykket album, men her blir fraværet av blinkskudd for påtagelig.

I'll Do Anything fenger til en viss grad, men minner for mye om Offsprings feilslåtte bråkjekkhet. Life Despite God er slentrende grungerock. Den er på vei et eller annet sted, men når aldri helt fram. Hello er en kraftrocker i samme stil som åpningskuttet, men mangler litt av magien.

Det skråles mye på America's Sweetheart. Hadde det minnet om desperate skrik kunne det vært tøft, men dette minner mere om grøftefyllas hese ralling. Det høres av og til ut som om skiva er innspilt på vei hjem fra byen, eller i det minste planlagt da. Deler av det som sikkert er ment som kraftig sinne og aggressjon kommer mest av alt ut som gnåling.

Courtney Loves solodebut ble ikke det fyrverkeriet jeg hadde forventet. Et par kinaputter avfyres, men på sitt verste minner den bare om en fuktig fyrstikkeske. Den mister raskt formen og klarer ikke å tenne. Det er lett å mistenke Courtney Love for å ikke klare å holde det tidligere nevnte fokuset. Hun har nemlig tidligere klart å levere langt mer helhetlige rockeskiver enn dette.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


M.I.A. - Arular

(XL)

En sensasjonell debut fra M.I.A setter nye standarder.

Flere:

Wavves - Wavvves
Jim O'Rourke - I'm Happy, and I'm Singing, and a 1, 2, 3, 4