cover

The Sad Machinery of Spring

Tin Hat

CD (2007) - Hannibal / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Samtidsmusikk / Klezmer / Kammermusikk / Cabaret / Avantgarde

Spor:
Old World
The Secret Fluid of Dusk
Blind Paper Drago
Dionysus
Daisy Bell
Drawing Lessons
The Book
Dead Season
Black Thursday
The Tailor's Dummies
Dionysus II
The Land of Perpetual Sleep
Janissary Band
The Comet
Intractable

Referanser:
Mike Patton
Tom Waits
John Zorn
Masada String Trio
Rachel's

Vis flere data


Under huden

En person ut, tre nye inn. Tin Hat Trio har blitt til Tin Hat. Holder deres særegne, sjangerblandende univers fremdeles stand?

Høsten 2004, kort tid etter utgivelsen av bandets fjerde album, Book of Silk, forlot Rob Burger Tin Hat Trio til fordel for nye utfordringer. De to andre medlemmene, Carla Kihlstedt og Mark Orton, satt igjen med flere dilemmaer.

Istedenfor å forsøke og fylle Burgers store sko med én person, valgte de å ta inn tre nye, fjernet Trio fra navnet, og skapte således en helt ny konstellasjon. Ved siden av multi-instrumentalistene Kihlstedt (fiolin, piano, celeste, bass m.m) og Orton (gitar, dobro, banjo m.m.) stiller nå Tin Hat Trio-kjenningen Zeena Parkins (harpe, accordion), Ben Goldberg (klarinett) og Ara Anderson (trompet, pumpeorgel, leketøyspiano m.m.), mest kjent fra Tom Waits' senere utgivelser. For enkelhets skyld regner jeg her Tin Hat Trio og Tin Hat som samme band.

Selv om de nyankomne tilfører bandet nye idéer og løsninger, ligger likevel det musikalske uttrykket i The Sad Machinery of Spring relativt tett opptil resten av diskografien med den særegne, filmatiske og ofte drømmende miksturen av ulike grener jazz, folk, øst-europeiske toner, kammer- og samtidsmusikk. Denne gangen har Tin Hat, i likhet med blant annet John Zorn, latt seg inspirere av den polsk-jødiske forfatteren Bruno Schultz (1892-1942). Hans beskrivende og surrealistiske stil passer bandet som hånd i hanske. Albumet er kun spilt inn med akustiske instrumenter og har et skjørt, gammelmodig preg over seg; bare kjenn nostalgien ligge tykt over inngangsporten "Old World".

Tidvis minner The Sad Machinery of Spring om musikken til en stumfilm fra 1920-tallet. Det balanserer hele tiden mellom tre nivå; det vakre, skjøre (The Tailor's Dummies, The Comet), det raske, humoristiske (Blind Paper Dragon) og det mer søkende og dystre (Drawing Lessons, The Land of Perpetual Sleep).

Musikken er instrumental, men med et nærmest obligatorisk unntak. De tidligere albumene har alle inneholdt ett vokalt innslag, henholdsvis ved Mike Patton, Tom Waits, Willie Nelson og Carla Kihlstedt. Denne gangen låner sistnevnte sin stemme til den gamle klassikeren Daisy Bell. I Tin Hats hender har dette blitt en bittersøt vals med antydning til mørke skygger.

Tin Hat Trios transformasjon har vært svært vellykket, på en måte man ikke turde å håpe på etter nyheten om Rob Burgers farvel. Carla Kihlstedt sa nylig i et intervju at Bruno Schultz' verker er "fantastiske, bisarre, velkjente og fremmede på en og samme gang". Det samme kan sies om The Sad Machinery of Spring. Det er en plate som gjerne trenger et par ganger i spilleren, men som etterhvert kryper under huden på en og forblir der.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på hissig.no
!hissig logo

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


North Mississippi Allstars - 51 Phantom

(Tone-Cool / WEA)

NMA etterlater de fleste andre redneckband med kjeften full av støv.

Flere:

Serena Maneesh - Serena Maneesh
Broken Records - Until the Earth Begins to Part