cover

Pawn Shoppe Heart

The Von Bondies

CD (2004) - Sire / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Poppunk / Garasjerock

Spor:
No Regrets
Broken Man
C'mon C'mon
Tell What You See
Been Swank
Maireed
Not That Social
Crawl Through the Darkness
The Fever
Right of Way
Poison Ivy

Referanser:
The White Stripes
The Soledad Brothers
Helldorado
The Dirtbombs

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Svettrock

Mat popanlegget ditt med The Von Bondies Pawn Shoppe Heart, og det vil takke deg med å utbasunere energisk garasjepunk av meget fint kaliber.

Det er klart for de fleste hvem kongen og dronningen av garasjerock er i Detroit. The Von Bondies beviste allerede med debuten Lack of Communication at de er mer enn Meg og Jack Whites hoffnarrer. Ja, de ga faktisk ut en av de aller beste garasjerockerne det året, og ble i min bok Detroits nye garasjeprinser og prinsesser. Med Pawn Shoppe Heart befester de den stillingen, og leverer igjen en skive svett og energisk garasjepunk.

Pawn Shoppe Heart har klare referanser til den øvrige garasjescenen i dagens Detroit. Musikken de byr på er omtrent like original som mørkebrune sokker. Men, brune er dog litt mer spennende enn sorte, og gammelrocken de leverer i ny innpakning har noen spennende elementer. Du kan høre at bandet er tydelig inspirert av gamle helter som MC5, The Stooges og oversette The Gun Club, men det skjer også et og annet her. Not That Social er eneste sporet hvor bassist Carrie Smith tar over mikrofonen. Dette gjør hun meget så bra, og Le Tigre blafrer faktisk lett i den venstre hjernehalvdel. Eller var det høyre? Uansett, koringene på The Fever minner ennå mer om riot grrrls'ene. På låta Broken Man høres de forresten ut som Stavanger-bandet Helldorado på speed, og det er faktisk rett så artig. Flere låter minner i grunn litt om Helldorado, bare uten americana-røttene - hør for eksempel på Right of Way. Vokalist Jason Stollsteimer har også ganske lik stemme som Dag S. Vagle, bare mer hes og grumsete. Meget tøft.

Vel, den største forskjellen fra debutplata er lyden. Den er litt annerledes nå enn sist, da det var Jack White som produserte, i og med at det er ex-Talking Head Jerry Harrison som har blitt coach for anledningen. Harrison har blant annet produsert en bunke plater for Live, No Doubt og Crash Test Dummies (!) tidligere, og med hans fingre på spakene har resultatet blitt en lyd som er mye klarere, renere og lettere tilgjengelig enn den røffere, mer bråkete debutskiva. Om grunnen til produsentbytte er at The Von Bondies nå gir ut på Warners Sire i stedet for Sympathy for the Record Industry, eller om det har noe å gjøre med slåsskampen mellom vokalist Jason Stollsheimer og "Kong" White, vet jeg ikke. Uansett, begge platenes lyd er mer enn godkjent. Og til tross for stor forskjell i produksjon, hører du tydelig at dette er The Von Bondies.

The Von Bondies byr altså på ærlig, aggressiv og angstfylt rock av det bedre slaget også i år. Dette er altså en anbefaling. Ikke fordi dette er essensielt, men fordi det rett og slett er bra musikk. Meget bra og engasjerende. Ta forresten gjerne med deg Lack of Communication med det samme du svipper innom din lokale platehandler.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Madrugada - Madrugada

(EMI Virgin)

Ringen er sluttet, lyset er slukket. Norges største rockeband sier farvel med sin sterkeste plate siden funklende Industrial Silence.

Flere:

Arthur's Landing - Arthur's Landing
Green Day - American Idiot