cover

In My Mind

Pharrell Williams

CD (2006) - Virgin / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Hip-Hop / Soul / R'n'B

Spor:
Can I have it Like That
How Does It Feel
Raspy Shit
Best Friend
You Can Do It To
Keep it Playa
That Girl
Angel
Young Girl/I Really Like You
Take it Off (Dim the Lights)
Stay With Me
Baby
Our Father
Number One
Show You How to Hustle

Referanser:
The Neptunes
Prince
Snoop Dogg

Vis flere data

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


Pharrell i fritt fall

Å eksponere sitt ego fritt i platemarkedet er ikke direkte uproblematisk.

Pharrell Williams solodebut er et ambisiøst prosjekt fra en av den nyere tids største hip-pop-produsenter. Sammen med makker Chad Hugo var Pharrell med på å forflytte hiphop for alvor frem til massenes søkelys, og var i perioden rundt 2000-2003 kanskje de viktigste leverandørene av kommersiell kvalitetspop. Pharrell er på sin side unik, grunnet at han i motsetning til Chad alltid tok større og større del av spotlighten, enten det var i form av vokal på produksjoner eller som blikkfang i musikkvideoer. Dette medførte etterhvert at Pharrell havnet i en nærmest ikonisk posisjon, hvor han mye grunnet sitt gode utseende havnet på mang en fjortis sin skapdør. Pharrell gikk fra å være en relativt ukjent, dog talentfull musiker/produsent til å bli et megaprodukt, en superstjerne som ikke bare var i bakgrunnen lengre. Det er fra her soloprosjektet springer ut.

In My Mind er inndelt i to seksjoner. En hvor Pharrell er nettopp Pharrell og synger i en retro-Prince aktig stil, slik vi gjenkjenner han fra den eminente poplåten Frontin`. På disse låtene, hvor Pharrell er myk og sexy, har han for det meste med seg gjesteartister, de fleste av disse er artister som enten tilhører hans egen stall Startrak, eller artister han har produsert megahits for; Gwen Stefani, Slim Thug, Snoop Dogg, Jay-Z, Pusha T, Nelly og Kanye West. Det minner litt om den gjestelista som var representert på Neptunes presents..The Clones-albumet som for alvor plasserte produsentduoen på alles lepper. Pharrell ønsker å lage en slags oppfølger med In My Mind, denne gangen helt alene.

Den andre delen av plata er laget av Pharrells alterego Skateboard P. Skateboard P er et resultat av alle rapperne han hengt med opp gjennom årene, for å ikke snakke om påvirkningen fra Kanye West. Kanye klarte kunsstykket å gå rett fra produsent til MC, Pharrell har gått kjøkkenveien som backuprapper på blandt annet Drop It Like It’s Hot, men nå vil ha ta steget ut blandt de store gutta.

Dessverre er Pharrells MC-talent totalt fraværende. Han stjeler bortimot all sin inspirasjon fra den allerede tynnslitte flowen til Snoop Dogg, du vet denne med Tizzle, Whizzle, og det tøvet der. Lyrisk sett har Pharrell virkelig skutt skivebom, mye grunnet at tittelen på albumet er nettopp In My Mind. Dette forutsetter at han i alle fall har noe å komme med til lytteren, og jeg må si jeg er forskrekket over hvilke linjer den godeste Pharrell lirer av seg i løpet dette albumet. Her beveger han seg enten innenfor opptråkkede sumpområder, eller forsøker å lage noe nytt og ekstremt forvirrende som kun blir stående som kalkuner av rim i raphistorien. La meg utdype med noen eksempler:

På How Does It Feel sier Pharrel: "Nigga you don`t know me, I`m part Howard Hughes, part horny, part holy" Han har med andre ord sett The Aviator ganske nylig uten å forstå en dritt. Så følger Raspy Shit hvor han overgår seg selv med linjen "Shit my money is green like the helmet of a facist", som må være årets dummeste linje, uansett genre. Hva i alle dager er dette? Humor? Kokainpjatt? I tillegg sampler faktisk Pharrell seg selv på hooket. Ærlig talt.

Og det fortsetter: på Best Friend drar Pharrell til: "My friends say I`m bottled up, I need a therapist" kanskje han bør høre på vennene sine? Mulig jeg tar feil, jeg blir i alle fall innledningsvis advart av den godeste Pharrell mot å overanalysere:" Bright as a bitch, so analyze with caution!", men det er absolutt ikke et sekund her som tyder på at Pharrell er noen smart rapper i det hele tatt.

Så er det produksjonen da. Den skulle man jo tro Pharrell hadde god kontroll over. Dessverre er den også totalt sett drepende kjedelig, og ikke minst bare oppkast av klisjeer han selv har vært med å bygge. Savnet av Chad Hugo er på denne platen så tydelig at jeg blir undrende om det faktisk totalt sett er Hugo som er hjernen i The Neptunes, med Pharrell som posterboy.

I sin helhet har Pharrell kun produsert en eneste låt helt alene, og det er Frontin`. Alle de mer laidbacke produksjonene på dette albumet forsøker å være denne sangen, og etterhvert blir det så pinlig at undertegnede er direkte bekymret for hva slags materiale Pharrell har vært nødt til å forkaste i løpet av det året denne platen ble utsatt. Alle bounce-forsøkene er direkte plagiat av diverse Neptunes produksjoner; det er de samme synthlydene, de samme trommearrangementene, og eksakt de samme cheesy hookene.

Produksjonens største problem er at det er nettopp denne delen av Neptunes-soundet som er til det kjedsommelige ihjelspilt. Samtlige gjesteartister leverer uinspirerte og halvgode vers, mest skuffende er Jay-Z som virker komplett uinteressert. Aller verst på plata er den låta som forsøker å legge seg midt i mellom, hvor Pharrell har slept med seg Kanye West inn i studio for å lage singelen "Number One".

Denne floppet så kolossalt at det nesten er skamfullt å høre de to egoene konkurrere om å drite seg ut mest lyrisk. Den låta oppsummerer også ganske enkelt hva som er i hodet til Pharrell; penger, damer, dop, fancy klær, hippe venner og et nærmest erotisk forhold til seg selv (og ordet YESSUR).

In My Mind er det floppete prosjektet til en av popens fremste ikoner, som kanskje gjør at han tar seg en tenkepause før han gir ut noe nytt, i alle fall noe som skal være et speilbilde av hans eget sinn.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Diverse artister - Østfoldminner

(Normann)

En døråpner til glemt populærkultur og et panorama over en rik underskog av musikalsk og poetisk talent.

Flere:

Filter - The Amalgamut
Safariari - Zebra Knights