cover

Grieg: Lyric Pieces

Leif Ove Andsnes

CD (2002) - EMI Virgin / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Klassisk

Spor:
Opus 12
Arietta
Vals
Norsk Melodi
Folkevise
Opus 38
Kanon
Elegie
Vals
Opus 47
Melodi
Opus 54
Trolltog
Notturno
Opus 57
Gade
Illusion
Hjemve
Opus 62
Hjemad
Bækken
Drømmesyn
Sylphide
Opus 68
Bådnlåt
Opus 65
Bryllupsdag På Troldhaugen
Opus 68
Aften På Høifjeldet
For Dine Fødder
Opus 71
Sommeraften
Forbi
Efterklang

Referanser:
Franz Schubert
Harald Sæverud
Halfdan Kjerulf

Vis flere data

Se også:
Rachmaninov Piano Concertos 1 & 2 - Leif Ove Andsnes & Berliner Philharmoniker & Antonio Pappano (2005)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Trollhaugens tass

Leif Ove Andsnes har gjort fingerøvelsene sine. Nå har han vært i Bergen og spilt på Griegs gamle flygel. Resultatet er som forventet.

Selv om Griegs argeste tilhengere kanskje ikke er de som leser groove.no flittigst, er det er en glede å kunne presentere for leserne, glem for øvrig Liv Ullmann og Turboneger, Edvard Grieg er fremdeles vår største kulturelle eksportvare! Men nå er det jo ikke først og fremst Grieg som her skal være gjenstand for kritikk. Så hvordan og i hvilken grad har artisten/utøveren gitt Grieg sitt personlige preg? Likevel er det på sin plass å gjøre kort rede for Grieg, og deretter må det vurderes om Grieg og Andsnes på sett og vis har funnet sjelelig kontakt utenfor tid og rom.

Det finnes mange sjikt av Grieg-kjennere. Det bredeste sjiktet her til lands er nok være de som (fremdeles) kan spille Morgenstemning på blokkfløyte. Så finnes det de hvis referanseramme er diverse coverversjoner av Dovregubbens Hall. Blant feinschmeckerne forekommer det at Grieg blir oppfattet som for enkel i teknisk forstand og klissete i estetisk forstand - og her har teknikk selvsagt ingenting med høyttalere og ledninger å gjøre, men med fingerakrobatikk. Jeg tror forresten det var Debussy som sa at Grieg smakte som et kvalmende jordbær. (Men det er nå også forskjell på norske og franske jordbær da, er det ikke?!)

Der Debussy ikke kom lenger enn til oralfasen i sin Grieg-resepsjon, mener jeg å ha kommet et skritt lenger, kanskje til noe som ligner på pubertetsstadiet: jeg er feberaktig, irrasjonelt begeistret, men plages tidvis av tunge øyelokk og tar meg i å håpe på noen nådeløse krumspring på klaveret. Men andre ganger kan jeg høre på en og samme nokturne en hel dag, nynne fornøyd på Bryllupsdag På Trollhaugen, som framkaller luftspeilinger av fjord, fjell og blanke skogstjern. Generelt er Grieg god på å skape nasjonalromantiske frysninger langs ryggraden - som jo også var hans fremste kjepphest. Og hvem elsker ikke nasjonalromantikken etter å ha hørt Våren?

De lyriske stykkene er bygget opp rundt et tema eller en spesiell stemning, for eksempel en fjellbekk eller en elegi. Så spinnes en som regel enkel, vemodig melodi rundt dette. Dette er en av Griegs fremste kvaliteter, han har en spesiell evne til å lage vakre melodier som umiddelbart treffer midt i hjertet. Ikke sjeldent kombinerer han det høyromantikkens voldsomme føleri med lengselsfulle, beskjedne folketoner. Resultatet er en rekke vakre, mystiske sanger. Bergkongen og besteborgerlighet på samme tid? Det er Grieg, det!

De lyriske stykkene krever ingen halsbrekkende, tekniske utskeielser. De er ment som en symbiose av poesi og musikk (lyrikk var jo opprinnelig en betegnelse på et dikt som ble sunget til lyre) - ikke sjeldent tonesatte Grieg diktene/verkene til flere norske forfattere, for eksempel A.O. Vinje, Bjørnson og Ibsen. De lyriske stykkene er rene instrumentale sanger, men likevel maner Grieg frem mentale bilder av bekkebrus, vidder, brudeferd i Hardanger og norsk skau.

Klaverkunstens nye supermann, Leif Ove Andsnes, regnes for å være en av de beste unge pianister i verden (legg merke til at "lovende" er utelatt - han er en av gutta nå), ja faktisk en internasjonal stjerne. Han har gjort kjente innspillinger av Haydn, Rachmaninov, Carl Nielsen og Schubert, men det virker som om Grieg ligger hans hjerte nært. Tar jeg ikke helt feil, var det med A-mollkonserten han gjorde seg fortjent til den prestisjetunge betegnelsen Ungdommens pianomester en gang på 80-tallet.

Det at Andsnes spiller på Griegs gamle Steinway-flygel fra 1892 er ganske spesielt både for Andsnes selv og for publikum. Lytterne får høre et instrument som er klangmessig rikt, med en transparent, bjellelignende diskant som passer de lyriske stykkene ypperlig (ifølge Andsnes selv). Og det er klart - et instruments personlighet formes av både arv og miljø, og romtemperaturen/luftfuktighet og lignende har etter sigende stor betydning. Kanskje det er derfor Andsnes mener at Griegs piano passer perfekt til de lyriske stykkene, et intrument som har sugd til seg vestlandsk regn og solgløtt gjennom over 100 år?

Klart forventningene er store når Griegs melodier fremføres av en av verdens beste pianister. Det er blitt en plate som bør verdsettes høyt av Grieg-elskere, og for øvrig bør det bli en fin introduksjon til de stillferdige og innadvendte av Griegs komposisjoner.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Balkan Beat Box - Nu Med

(Crammed Discs)

Balkan Beat Box tvinger frem sommerstemningen med sitt svært humørløftende mas.

Flere:

Like Rats From a Sinking Ship - We Get Along Like A House On Fire
The Megaphonic Thrift - Decay Decoy