cover

City of Caterpillar

City of Caterpillar

CD (2002) - Level Plane

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Emo / Hardrock / Post-hardcore

Spor:
And You're Wondering How a Top Floor Could Replace Heaven
A Heart Filled Reaction to Dissatisfaction
Minute-Hour-Day-Week-Month-Year- (The Faith's in My Chest)
Fucking Hero
When Was the Last Time We Painted Over the Blood on the Walls
A Little Change Could Go a Long Ways
Maybe They'll Gnaw Right Through

Referanser:
Malady
Godspeed You Black Emperor!
Envy
Circle Takes the Square

Vis flere data


Bevæpning/avvæpning

Rungende støy, mye lyd, fengslende riff, utagerende og intensiv vokal.

- Hva skal vi kalle bandet?
- Tja, hva med City of Caterpillar?
- Ok, vi kaller det City of Caterpillar.
- Skal vi fikse en plate sammen som forandrer og revolusjonerer musikksjangeren kjent som emo?
- Ja, hvorfor ikke.
- Hva skal vi kalle albumet?
- Tja, hva med City of Caterpillar.
- Ok.

Avvæpningen
Alaaaaaaarm! Hva var denne lyden? Den melankolske og sakterespilte versjonen av det som kunne minne om en illevarslende bombealarm? Vi fikk omgående svar på årsaken til utløsningen av alarmen; ett enormt teppe av små knurrende insekter, komprimert sammen til det grensesprengende i livlig bevegelse mot oss. Det drivende teppet ble mer fluktig og voldsomt desto nærmere oss det kom.

"HVA ER DETTE HER? JEG HAR ALDRI SETT NOE LIGNENDE I HELE MITT LIV. VI MÅ SPERRE OSS INNE. BARRIKADER VINDUENE! FORBERED FLUKTPLANER!"

Brått, et uforventet trekk i den fremmedes handlingsplan, det enorme teppet stoppet opp og ga seg til å bygge i høyden. En vegg av levende larver som lyste av hat i skumringen, ble høyere og mektigere for hvert sekund som gikk. Når (som i hver gang når) det antatte klimaks var nådd, var det ikke nådd og mobilisering i høyden fortsatte.

Til slutt gikk det til angrep mot vår barrikaderte hytte, i full kraft gyvde et mylder av det over oss, under oss og gjennom oss. Vi ble tatt med storm, der vi perpleks satt fastklamret til stolene våre, uten evne til å foreta en mothandling. Angrepet var raskt over og den levende veggen ble litt om litt igjen det bevegelig teppet der det skred videre i horisonten på vei mot nye mål.

Slik kan lydbildet til åpningssporet And You're Wondering How a Top Floor Could Replace Heaven beskrives. Den følelsen, eller en tilsvarende drar man med seg videre gjennom hele albumet.

Etterhvert når hele albumet er over:

Bevæpningen
Dette album hører til den albumtypen man kategoriserer under "album som preger sinnet lenge etter lydbildene har dominert rommet". Det skal ikke utelukkes at man skrider inn i sin egen delirisk tilstand. All den lyden som angrep deg samtidig, må stykkes opp og inntas fordelsvis.

Man trenger ett par timer på å finne det strukturerte i det som tilsynelatende åpenbarte seg som ustrukturert. Når den fasen er over, og man endelig har fått summet seg klarer man endelig å betrakte helheten av albumet. Du innså at den evigpirrende "strengen" som hele tiden balanserte nervene mellom sinnsro og vanvidd, aldri gikk det ene steget for langt. Vi åpnet døra og gikk ut av bygget. Alt er i orden igjen. En opplevelse som dette har utvilsomt gjort oss tøffere.

Totalt har vi 44 minutter - 7 låter, rungende støy, mye lyd, fengslende riff, utagerende og intensiv vokal. Og ikke minst, ett album krydret med drøssevis av crescendo som brått stopper og starter på ny på et opphøyende nivå, eller respektløst detonerer i en armada av bråk Det er mye Explosions in the Sky å spore akkurat i de delene av komposisjonene. Det er nettopp de uforventede forvandlingene som forårsaker det impulsive, uberegnelige monsteret vi på dette albumet får et audiovisuelt forhold til.

Når du ikke tror det kan bli tøffere, møter det deg ansikt til ansikt og slenger på enda et ansikt. Dette er en hydra, bestående av monstrumbass, vinkelrett dragegitarslamring, krampaktige djeveltrommer, herskende gorgevokaler og et voldsomt register av hensynsløs tøffhet. De voldsomme ferdighetene som hver enkelt håndterer sitt våpen på, forsterker besluttsomt den auditive reise man er med på.

Hvis man skal sette fingeren på noe må det være at etter kanskje 40 ganger gjennom spilleren mister bildene troverdighet, og rekonvalesensen, summingen av seg selv er ikke lenger. Men det kribler fortsatt i diverse partier og gåsehuden nupper fortsatt, litt.

Hensikten med denne anmeldelsen har vært å gjenskape en følelse av en redd og rådløs tilstand. Følelsen av å være med på noe enormt.

City of Caterpillar var min nye inngangsbillett til videre bekjentskaper til det som i min verden tidligere ble kalt den "utdøde" hardcore-genren, derunder den mye omtalte emo. Det her kan kalles hardcore-post-indie-punk med glimt av gammel metall. Jeg har aldri hørt lignende. Og ikke har jeg hørt plagiater være i nærheten av platen med samme navn som bandet, dette til tross for at albumet ble utgitt i 2002.

City of Caterpillar og søsterbandet PG. 99 ble dessverre oppløst i 2003 og medlemmer fra begge disse bandene har formet Malady. Alle tre var/er forøvrig signet på det spennende labelet Level Plane. "Heldigvis" mestret ikke Malady å dra soundet til nye ytterpunkt.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på hissig.no
!hissig logo

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


J. Mascis - Several Shades Of Why

(Sub Pop)

Alene, unplugged og fortsatt like forbanna bra fra legendarisk indieveteran.

Flere:

Flying Lotus - Cosmogramma
Ping - Discotheque of Darkness