cover

Cowgirl's Prayer

Emmylou Harris

CD (1993) - Elektra / Asylum / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Country

Stiler:
Singer/songwriter / Folk / Americana / Voksenpop

Spor:
A Ways To Go
The Light
High Powered Love
You Don't Know Me
Prayer In Open D
Crescent City
Lovin' You Again
Jerusalem Tomorrow
Thanks To You
I Hear A Call
Ballad Of A Runaway Horse

Referanser:
Lucinda Williams
Nanci Griffith
Cowboy Junkies

Vis flere data

Se også:
Portraits - Emmylou Harris (1996)
Stumble into Grace - Emmylou Harris (2003)


Ett spor:
Jerusalem Tomorrow

Emmylou Harris har aldri hørtes ut akkurat slik som dette, så merkelig og mystisk.

Hvem var egentlig Judas Iskariot?

Etter hva jeg forstår, var han visst ingen forræder, likevel. Ifølge det 66 sider lange Judasevangeliet, som etter hvert skal stilles ved Det koptiske museet i Kairo, var ikke Judas en uvitende eller ustyrlig brikke i Guds store plan, slik kirka har fått oss til å tro i 2000 år. Tvert imot, det var han som hadde skjønt mest av disiplene. Judas gjorde bare det han skulle da han kysset Jesus og mottok de 30 sølvpengene sine. Judas er en helt som historien har gjort til syndebukk.

Det er en fascinerende historie, enten man tror på den eller ikke.

Emmylou Harris har en annen versjon av "Judasevangeliet". Det vil si, egentlig er det David Olney som forteller, men som vi vet, er det ingen som kan liv til andre sine sanger som Emmylou Harris.

"Jerusalem tomorrow" er hentet fra "Cowgirl's prayer", et fint, men litt ujevnt album fra 1993. Det har helt klart sine øyeblikk, deriblant en versjon av "Crescent city" som er nesten like fargerik og forlokkende som originalen til Lucinda Williams, men innimellom føles det litt som om åttitallet ikke helt er slutt. Det viktigste unntaket er denne sangen, "Jerusalem tomorrow", en av mine aller største favoritter med Emmylou Harris.

Dette er musikk på sitt mest og minst tidløse. I "Jerusalem tomorrow" får vi møte en god, gammeldags svindler, "trying to make a name for himself" i en verden av sand, smerte og synd. Han er en utspekulert liten faen, en fyr som ikke bare kan få deg til å tro at svart er hvitt, og dag er natt, men også fortelle deg hvorfor.

"Well I'd hire a kid to say he was lame
then I'd touch him and make him walk again
then I'd pull some magic trick
I'd pretend to heal the sick
I was takin' everything they had to give
It wasn't all that bad a way to live"


Emmylou Harris synger ikke på "Jerusalem tomorrow".

Det er mer riktig å si at hun snakker. Den akustiske gitaren smyger seg nesten umerkelig nedover veien, som i en sang av Townes van Zandt. Etter hvert blir steelgitaren til Al Perkins med i følget, uten egentlig å høres ut som en steelgitar. Roy Huskey jr. humper forsiktig av gårde med ståbassen i fanget. Han er på vei mot Jerusalem, han også.

Emmylou Harris har aldri hørtes ut akkurat slik som dette, så merkelig og mystisk, verken før eller seinere. Noe er på gang, men det er vanskelig å si nøyaktig hva. Et sted i ørkenen tar historien en vending. På flere måter.

"I make my lame kid walk
I make a dumb guy talk
I'm preaching up a storm both night and day
But everyone just turns and walks away"


Plutselig er det ingen som vil kjøpe det vennen vår har å selge. En gammel mann kommer bort til ham og sier:

"You're pretty good if I do say myself
but the guy that come thru here last month
he was somethin' else
instead of callin' out for fire from above
he just gets real quiet and talks about love
and I'll tell you something funny
he didn't want nobody's money
now I'm not exactly sure what this all means
but it's the damndest thing I swear I've ever seen"


Deretter følger en klarinettsolo - helt overraskende, full av jødedom og jazz - før vi er tilbake på veien, med Jerusalem i det fjerne.

"Well since that time every town is the same
I can't make a dime,
I don't know why I came
I decide I'll go and find him
And find out who's behind him
He has everyone convinced that he's for real
Well I figure we can work us out a deal
So he offers me a job and I say fine
He says I'll get paid off down the line
Well I guess I'll string along
Don't see how too much can go wrong
As long as he pays my way I guess I'll follow
We're headed for Jerusalem tomorrow"


Og så, når det nærmer seg slutten, og vi kan se den hellige byen oppe på høyden, lager Emmylou Harris noen lyder - uten ord - som oppsummerer resten av fortellingen. Det er første gang hun gjør noe annet enn å snakke, og det er en lyd som røper alt som skjer videre.

Det er litt av en historie, i hvert fall når det er Emmylou Harris som fører ordet.

Enten man tror på den eller ikke.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no
pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Dizzee Rascal - Showtime

(XL)

19-åring fra London hamler opp med hip hop-storheter på begge sider av dammen. Big up!

Flere:

Vidar Sandbeck - En fergemanns vise
Saint Etienne - Smash The System - Singles And More