cover

John Wayne EP / Reisen Til Amerika

Thomas Dybdahl

CD (2001) - Checkpoint Charlie / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


St. Thomas

Fredfull John Wayne som har et glitrende amerikabrev i revolverbeltet.

Thomas Dybdahl dukker opp i skyggen av Oslos tidvise navlebeskuende fokusering på egne artisters fortreffelighet. Han er en fin påminnelse om at det som vanlig blomstrer i den alternative musikkfloraen utenfor hovedstaden. John Wayne er en riktig så flott EP, og som for å smelte oss totalt legger han like gjerne ved den vakre instrumentalskiva Reisen Til Amerika som bonus.

John Wayne EP er ikke en umiddelbar hyllest til store våpen og enkle løsninger, men mer en tankefull spore til fredelige løsninger rundt leirbålet. Tittellåten er i så måte en vinner. Den innledes av en huskende akustisk gitar og Dybdahls vokal, som tidvis minner litt om Mark Lanegan eller Mike Johnson (med litt mer pondus riktignok), og har den samme triste, dagen-derpå følelsen over seg. Et munnspill markerer en nydelig overgang mot Neil Youngs beste øyeblikk, en banjo tydeliggjør dragningen mot det amerikanske.

Frank og Drinking Man er også låter som fordyper seg i de rotløse rotfaste livene til mennesker vi kjenner beskrevet tidligere fra band som Willard Grant Conspiracy og Whiskeytown. Uten å være like sterke som selveste Wayne, bidrar de likevel til å markere Dybdahl i en solid og jordnær låtskrivertradisjon.

Big Boy og Love's Lost er nye i forhold til vinylutgaven av John Wayne. Førstnevnte blir litt for søvnig og anonym, mens Love's Lost er nærmere klassisk britisk indiepop enn den amerikansk-inspirerte stemningen. Noe mer radiovennlig kanskje, men avslutningen makter ikke å sette et definitivt punktum.

Høydepunktet på denne utgivelsen er for meg den nydelige Reisen Til Amerika. Disse ni sporene kommer til live ved hjelp av stort sett en enslig gitar hvor Thomas Dybdahl lager et helt nytt og instrumentalt uttrykk. Mon om han ikke har hatt selveste John Fahey som læremester. Fingerplukkingens konge har siden femti-tallet trollbundet lyttere verden over, og er å høre på flere av de utitulerte sporene her.

Det er en bredde over disse ni sporene som gjør at det aldri blir kjedelig. Dybdahl briljerer uten å briljere, og er innom snev av jazz, ambient, avantgarde og country. Reisen Til Amerika er svært vakker, og står seg som en av årets fineste norske plater. En personlig dagbok i nylon, stål og tre jeg er glad for at han deler med flere.

I samme gate vil nok mange også kjenne igjen Will Oldhams gitarambiens på prosjektet Ode Music. Det er en parallell utgivelse på flere måter. Ode Music var musikk til en film (Ode), mens Reisen Til Amerika er musikk til en film som aldri vil bli laget, ifølge omslaget. Derimot er det bilder fra en vinter på Bjølsen i Oslo. Uvitende om at Bjølsen kunne være kime til såpass bildeskapende musikk, har det likevel blitt en slags film av det.

Synes du St. Thomas kan bli litt for fjollete og Preacherman's Daughter blir litt for søte, så er Dybdahl kanskje tingen for deg. Han fremstår som en seriøs artist det skal bli særdeles interessant å følge fremover, og en smuglytt fra hans kommende album tyder på at vi har mer snadder i vente...

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


New Order - Retro

(London Records 90 Ltd.)

Når New Order ser seg 20 år tilbake trengs det fire CDer for å oppsummere, eller gjør det egentlig det?

Flere:

Okkervil River - The Stage Names
American Suitcase - Summerman