cover

Dekkagar

The National Trust

CD (2002) - Thrill Jockey / MNW

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Alternativ / Indiepop / Funk / Pop

Spor:
Making Love (In the Natural Light)
Feather Clip
Neverstop
See No Evil
Lachrymosa
So Anna
From Seven to Mars
Mrs. Turner
First Time That

Referanser:
Califone
Modest Mouse
Curtis Mayfield
Jefferson Airplane

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Sommeren er her!

'The National Trust started out as a band and then grew into an idea.'

Enhver sommer har sitt soundtrack, en plate som man mer enn noe annet forbinder med nettopp den eller den sommeren. Soundtracket for sommeren 2002 kan meget vel vise seg å bli albumdebutantene i Chicago-bandet The National Trust.

The National Trust startet som et musikalsk partnerskap mellom kompisene Neil Rosario og Andy Cunningham. Etter hvert som de skrev flere melodier økte de også besetningen i bandet, og for et par år siden ga de ut singelen Make it Happen. Deretter forsvant det nå syv mann sterke The National Trust i studio med produsent og bandmedlem Brian Deck (som har jobbet med artister som Modest Mouse, Califone og Red Red Meat), ikke for å spille inn et album som sådan, men mest for å dokumentere sangene og bandet. Samarbeidet mellom Brian Deck og The National Trust - samt en hel rekke gjesteartister - ble imidlertid så bra at de bestemte seg for å lage det "perfekte dokumentet", og etter en tid valgte de heldigvis å kontakte Thrill Jockey (som også ga ut debutsingelen) for å få gitt studioarbeidet ut. Resultatet av samarbeidet i studio ble altså albumet Dekkagar.

Dekkagar starter med det Curtis Mayfieldske 11 minutter lange eposet Making Love (In the Natural Light). I følge hjemmesidene til Thrill Jockey er sangen spilt inn på over 70 spor, hvor minst 35 av dem er vokal. Making Love (In the Natural Light) er en usedvanlig flott låt; sakte duvende, funky, innsmigrende og med en vokal jeg omtrent ikke har hørt maken til siden nettopp Curtis Mayfield. Flere av låtene på Dekkagar har den samme funky følelsen som åpningssporet, deriblant See No Evil og Lachrymosa som like gjerne kunne vært gitt ut i 1972 som i 2002.

Den andre musikalske retningen på Dekkagar er den pure popen, med låter som Neverstop og Mrs. Turner. Her henter The National Trust inspirasjon fra så vel klassisk popsnekkeri à la The Beatles og David Crosby, som fra den mer psykedeliske retningen representert ved artister som Jefferson Airplane. Og også her benytter de i flere tilfeller voldsomme mengder både vokale og instrumentale spor for å få til sitt "perfekte dokument". Det kan selvfølgelig være fare for at musikken blir uoversiktlig og kaotisk med denne ekstreme mengden lydkilder kokt sammen i en og samme melodi. Det er heldigvis ikke tilfellet her. Hele platen er nesten bemerkelsesverdig lett og luftig, og jeg må innrømme at jeg av og til undres om Thrill Jockey prøver å skryte på seg for mange vokalspor på Dekkagar.

Fellesnevneren for Dekkagar er allikevel den ekstremt tilbakelente måten The National Trust presenterer musikken sin på. Det er så til de grader smooth, sløyt, glatt, sexy, sedativt, berusende og jeg vet ikke hva, at jeg har nesten ikke hørt maken. Det er uansett litt meningsløst å putte bandet i bås eller forsøke å kategorisere musikken deres. Ja, The National Trust stjeler utvilsomt rått og hemningsløst fra en rekke klassiske stilarter og artister, men de gjør allikevel sitt musikalske produkt til sin egen greie. Og for en greie! Dette er utvilsomt en av årets store overraskelser, og det skulle overraske meg mye om ikke The National Trust vil være på Topp 5 listen min når 2002 skal oppsummeres.

Det som uansett gjenstår som det største faktumet for min del, er at med Dekkagar og The National Trust kom sommeren 2002 for alvor.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Core & Nils Olav Johansen - Blue Sky

(Jazzaway)

groove har bedt to av våre jazzskribenter se nærmere på The Cores andre album. Audun Reithaug Rasmussens analyse følger her.

Flere:

Geoff Berner - Whiskey Rabbi
Father John Misty - I Love You, Honeybear