cover

Eye Eye

Timesbold

CD (2004) - Glitterhouse / S2

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Sadcore / Americana / Folk

Spor:
Bone Song
Go Down
Vengeance Day
Wind to Rise
Call to Arms
All Blues
Wings on a Girl
Kudzu
Sometimes the Water
Riches and Grief
Black Eyed Suzy
It's a Sag (When You Lift the World)

Referanser:
Bonnie Prince Billy
Palace Brothers
Royal City
Songs: Ohia
The Black Heart Procession
16 Horsepower
Okkervil River
Sparklehorse

Vis flere data

Se også:
Timesbold - Timesbold (2002)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Whips katekismus

Med avkuttede hender svinger Jason Merritt og hans følge igjen pisken.

Det finnes ikke mange med så nervøs uro over stemmen sin som Jason Merritt, eller Whip som han kaller seg. Will Oldham (ca. Palace Brothers), Okkervil Rivers Will Sheff og Jason Molina/Songs: Ohia er vel de som best kan sammenlignes med den morkne skjelvingen til vokalisten/tekstforfatteren i Timesbold. Det er alle artister som også ligger dette bandet nær. Litt for nær er det mulig å hevde, for også musikalsk heller denne løse ansamlingen av New Yorkere over mot skummel folk, tradisjonelle sorgtoner og lumsk fjøsdans. Langsomme melodiføringer og relativt stor variasjon i instrumenteringen er noe av det som preger dette bandet.

Pussig dette, at det er i tjukkeste Brooklyn noe av den mest gammeldagse stabbursmusikken skapes i Statene, og ikke på mer øde steder som Arkansas eller Sør-Dakota. Men det er kanskje denne motsetningen som gir så markante resultater. Timesbold skaper i hvert fall musikk som ser ut som gamle fotografier av vindblåste sletter og forlatte hus på prærien, også på oppfølgeren til sin selvtitulerte debut (som kom ut i 2002, og ble utgitt på Marit Karlsens Trust Me). Som stillfarne All Blues, med piano, slide-gitar og spøkelsesaktig theremin, banjo-styrte Vengeance Day og den mer tradisjonelt oppbygde folkballaden Sometimes the Water. De har likevel problemer med å leve opp til Bone Song, åpningen som i mektig trav bygger seg opp til en av deres flotteste. De er heller ikke så langt nede på Eye Eye som Merritts stemme kan gi inntrykk av. På den andre siden av kjellerlemmen spiller de nemlig opp til krokete låvedans, som feiende St. Thomas-aktige Wings On a Girl: Goin' out west with the pain in the bag, hurrah, hurrah!, saloon-vals (Black Eyed Suzy), kammerpop, samt en liten svirevise gjemt helt bakerst på discen.

Deres kopling av et ned-til-beinet uttrykk kombinert med folkinstrumenter og blåsere/strykere tør nå være en kjent metode, og jeg kunne nok ønsket et sterkere fokus på svartsinn og styggedom enn det som har blitt utfallet av denne platen. For selv om Eye Eye er en mer gjennomført helstøpt plate en debuten så sniker det seg også inn et par-tre mer anonyme, om enn fine, låter som trekker noe ned her. Uten Whip hadde egentlig ikke Timesbold skilt seg så mye ut blant mange andre. Men så er han til gjengeld helt sentral. Ikke bare som vokalist, men også som tekstforfatter. Hans tekster er noen merkelige sammensetninger av ord. Jeg finner ikke alltid meningen, men han skaper likevel rare bilder i hodet mitt med linjer som: I had a vision of building hundreds of stairs while porchlights tortured the insects..., Sometimes the rats are brave, sometimes the rats are children, hilarious and grave... eller følgende ordspill over en mer kjent melodi:

These boots were made for walking
and that's just what they'll do
one of these days these boots are gonna
walk right off of you
and rise and riot


Ellers virker mye av poesien til Merritt å rote rundt personlige grublerier av den mørkere sorten, klagende bønner og naturalistisk billedbruk. Og noe av hemmeligheten bak Timesbold ligger i deres siste ord, som Mark Linkous sa det: "It's a sad and beautiful world". Det er kanskje dette faktum våre venner i første rekke utnytter når de lager musikk.

Timesbold tar sin i utgangspunktet morkne lo-fi americana, pakker den ganske så pent inn og vanner med skjønne melodier. Det er på frodig grunn de dyrker sine låter; noen har vi hørt før, noen kan beundres i lang tid, men alle er på sitt vis vakre skaperverk.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

The Secondhand Emporium søke...
14.11.17 - 12:09

Veldig fint innlegg, takk 192.168.0.1...
08.11.17 - 10:05

Jeg er enig med...
08.11.17 - 10:04

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo