cover

New York, 8th July 2003

Pearl Jam

3 x CD (2003) - Epic / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Grunge / Hardrock

Spor:
Love Boat Captain
Last Exit
Save You
Green Disease
In My Tree
Cropduster
Even Flow
Gimme Some Truth
I Am Mine
Low Light
Faithful
Wishlist


Lukin
Grievance
1/2 Full
Black
Spin The Black Circle
RVM
You Are
Thumbing My Way
Daughter


Crown Of Thorns
Breath
Betterman
Do The Evolution
Crazy Mary
Indifference
Sonic Reducer
Baba O'Riley
Yellow Ledbetter

Referanser:
Soundgarden
Nirvana
Jane's Addiction
Alice In Chains
Red Hot Chili Peppers

Vis flere data

Se også:
Riot Act - Pearl Jam (2002)
Perth, Australia 23rd February 2003 - Pearl Jam (2003)
Mansfield, Massachusettes 11th July 2003 - Pearl Jam (2003)
Lost Dogs - Pearl Jam (2003)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Kunsten å underholde

Det går ikke an å mislike Pearl Jam, spesielt ikke etter dette!

Pearl Jam besøker New York for første gang siden den katastrofale septemberdagen i 2001. Med dette, og ikke minst tanken på Pearl Jams tragiske opplevelse på Roskilde samme sommer i hodet, ble denne konserten dømt til å bli følelsesladet. Vokalist Eddie Vedder uttrykker tidlig sin medfølelse med New Yorkerne, og forteller dem at han vet hvordan de føler det. Det gjør han nemlig også. Bandet balanserte på randen av oppbrudd like etter Roskilde-tragedien, men klarte heldigvis å stable bandet, og ikke minst seg selv, opp på beina igjen. Pearl Jam, et av verdens beste band, er tilbake, og de er bedre enn noen gang.

Et kvalitetstegn de fem fra Seattle har opparbeidet seg er at de ikke lenger trenger å dra med allsangsklassikerne fra debutplata Ten. Sanger som Alive, Once, og Jeremy er herlige konsertopplevelser, men ikke lenger nødvendig for bandet å ha med i hensikt av å redde en tre timers konsert foran tusenvis av mennesker. De har etter hvert skrevet så mange gode låter, og laget så mange bunnsolide plater at enhver Pearl Jam-låt gjør samme nytten. Det er nærmest utrolig at et tidligere grungeband (vi kan vel ikke akkurat kalle Pearl Jam grunge lenger) som startet opp samtidig som Nirvana, Mudhoney, og Alice in Chains, fortsatt holder koken... så til de grader!

Denne liveplata er selvsagt også en del av de mange "live-bootleg'ene" bandet slipper etter endt turne. Det er kjærkommen gave til fansen som kjøper dette etter først å ha deltatt på konserten. Det er jo moro å ha en full konsert på plate hvor du selv var til stede. God lyd er det også. Vi snakker ikke om en slibrig illegal bootleg hvor du hører sidemannen synger av full hals, men en gjennomført fin konsertopplevelse. Det har etter hvert blitt god bandpolitikk for Pearl Jam å gi alt til fansen. Et annet godt eksempel på dette er raritets- og B-sideplata som kommer i november i år.

Dette settet, som består av hele 30 låter fra bandets snart 13 år lange karriere, føyer seg inn i rekken, og legger seg helt på toppen av det jeg har hørt av bandets liveopptredener. Dette er faktisk forrykende bra! Det er på ingen måte et avdanka grungeband på tomgang vi får servert, snarere en spillekåt gjeng på toppen av sin karriere. Låtene blir levert med innlevelse, intensitet, nerve, og guts. Vi snakker om stødige musikere (kanskje for stødige, vil mange mene, ettersom bandet ikke levner stor plass til improvisasjon og villfarenhet), og stor spilleglede. Det er få band som kan få gulvet til å gynge, og publikum i slik ekstase. Det er også svært få som klarer å holde på publikums oppmerksomhet gjennom hele tre timer. Det er rett og slett en glede å høre på.

De politiske appellene og Vedders småprat med publikum er også underholdning av godt merke. Han benytter sjansen til å uttrykke sin takknemlighet og fascinasjon for Buzzcocks (som antakeligvis har varmet opp før PJ gikk på scenen), det legendariske punkbandet. "Hadde det ikke vært for Buzzcocks hadde vi kanskje hørt ut som Good Charlotte, eller noe" roper Vedder, og publikum er i ekstase. "De er bra de, men det smaker liksom akkurat som en kjærlighet som har blitt stukket opp i en eller annens ræv!" Stemningen går selvsagt rett i taket. Disse små publikumsfrieriene og de politiske appellene er moro å høre på, og de gjør sitt til å løfte stemningen enda et hakk. De forteller også sitt om bandets underholdningsevne.

Som en liten kuriositet kan det navnes at singer-songwriter Ben Harper gjør to låter sammen med Pearl Jam på denne konserten. Han passer fint i bandets lydbilde på de låtene han bidrar (Daughter og Indifference).

Den nest siste låta i settet, en cover av The Whos Baba O'Riley, er en maktdemonstrasjon. Ikke bare av bandet selv, men også av publikummerne som er med fra første strofe, og med det gir en litt merkelig support til Pete Townshend som på denne tiden hadde et solid knippe beskyldninger om besittelse av barneporno hengende over seg. Nuvel, vi lar rock være rock i denne sammenhengen.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #61: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, Del 5

Filmindustrien befant seg i syttiåra i ei hard klemme. Skulle den satse på tidsriktig sosial ’relevans’ eller peise på med det den alltid har vært best på, pur eskapisme? Svaret, og de store pengene, lå i en mellomløsning: Tidstilpasset og trendriden

Podium

Hovedsiden / Siste:

Til Vigdis av Jan Garbarek
06.04.14 - 17:56

Indie band i Oslo søker trom...
23.03.14 - 15:52

Bassist sökes till osloband
17.03.14 - 22:40

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo