cover

Idlewild

OutKast

CD (2006) - LaFace / Arista / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Hip-Hop

Stiler:
Southern rap

Spor:
Intro
Mighty "O"
Peaches
Idlewild Blue (Don'tchu Worry 'Bout Me)Infatuation (Interlude)
N2U
Morris Brown
Chronomentrophobia
The Train
Life Is Like a Musical
No Bootleg DVDs (Interlude)
Hollywood Divorce
Zora (Interlude)
Call the Law
Bamboo & Cross (Interlude)
BuggFace
Makes No Sense at All
In Your Dreams
PJ & Rooster
Mutron Angel
Greatest Show on Earth
You're Beautiful (Interlude)
When I Look in Your Eyes
Dyin' to Live
A Bad Note

Referanser:
Goodie Mob
Cee-Lo
Prince
Dungeon Family
Killer Mike

Vis flere data

Se også:
Speakerboxxx/The Love Below - OutKast (2003)

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Midt på et tre

Makes no sense at all? Med noen hederlige unntak dekker denne låten mye av innholdet her.

Jeg skjønner ikke tanken bak å fylle et album til bristepunktet med 80 jævla minutter musikk og skits når man strengt tatt bare har godt nok låtmateriale til knappe femti, og jeg skjønner heller ikke hvordan man kan lage musikken til en musikalfilm etter at filmen er ferdig.

Det amerikanske hiphop-magasinet XXL mener derimot å ha skjønt hele opplegget avslørende godt og starter sin dekning av Idlewild med å konstatere følgende: "It doesn't matter if Idlewild is the best OutKast album, or even a good OutKast album, because it exists primarily to prove the point that Big Boi and Andre 3000 still make records together."

Jeg skal ikke si at det faktisk er akkurat sånn. Men pokker så fristende det er å tro det cirka midtveis i den talende låttittelen Makes No Sense at All.

OutKast er ikke som vanlige Atlanta-rappere. Eller vanlige rappere fra hvor som helst for den saks skyld. Bare sjekk ut videoene deres. Eller versene til Big Boi. Eller ta en titt inn i klesskapet til Andre 3000. Hvis du tør.

Helt siden debuten har de gjort noe ingen andre har gjort før dem og helt siden før Stankonia (00) har ryktene versert om splittelse mellom de to og nedleggelse av OutKast. Big Boi driver pitbulloppdrett og har eget plateselskap for kompisene. Andre 3000 prøver å være Prince og ser ut som om han har et agentur på karnevalsutsyr, eller eventuelt er jævla flink til å sy mens han er på syre. Sier liksom seg selv at praten begynner å gå. Toppen av kransekaka kom da deres Speakerboxx/The Love Below (03) viste seg å være to soloalbum pakka inn i samme prislapp, snarere enn et faktisk OutKast-album.

Så. Tilbake. Igjen.

Førstesingelen Morris Brown fungerer ganske så bra og Big Boi gir svar på tiltale ("Two dope boys in a cadillac/still"). Pent produsert, finfin Sleepy Brown og bra vers av BigBoi. Mighty "O" funker særdeles godt den også, og høres ut som OutKast på sitt sedvanlige. Skivas ubestridte høydepunkt, Hollywood Divorce, gir oss et fantastisk vers av Lil' Wayne som jeg har spilt om igjen så mange ganger at det begynner å bli parodisk. Gutten setter fyr på enhver låt han er innblanda i for tida og står mer og mer fram som man of the moment i statene for tida. OutKast kommer av bra og selv om Snoop høres litt vel mye ut som nettopp Snoop er låta en umiddelbar klassiker.

Og dermed veit du hva du kan laste ned. For utenom låtene over, er det ikke formidabelt mye å skryte av. Først og fremst er Andre 3000 sine forsøk på å være Prince ikke særlig bra.

Andresingelen Idlewild Blue er fet nok og uten tvil hans beste bidrag på skiva, men ønsket om å være alt bortsett fra rapper ødelegger veldig mye av dynamikken i OutKast. Det blir rett og slett litt tydelig at de musikalsk befinner seg på noe forskjellige stadier. Rent bortsett fra når André faktisk rapper (og avslører at Chamillionaire har stjålet stemmen hans) sklir det hele veldig ut litt for ofte.

Eksempelvis fikk jeg veldig, veldig, veldig vondt av When I Look in Your Eyes og nesten brekninger av A Bad Note. 8 minutter og 44 sekunder overambisiøs føling og synsing uten verken humor eller funk hører ikke hjemme hos gruppa som har definert kreativ, funky, skitten hip-hop for verden i årevis. I tillegg gjør tredvetalls-greia ting litt ubehagelig for Big Boi som til tider sliter med å passe inn i konseptet.

Mellom de gode, gode låtene og de man skulle ønske hadde forblitt bortgjemt i et eller annet studio for alltid, skjuler det seg en masse av forutsigbar tredvetalls sampling med låter som mer eller mindre havner midt på treet. Ikke alt er like håpløst, og f.eks Call the Law, Peaches og PJ & Rooster er pent håndverk og absolutt godt over brukbart. Men i forhold til ambisjonene som skal prege en utgivelse av en gruppe i toppsjiktet i amerikansk hip-hop (og de påfølgende forventningene mennesker som meg har til utgivelser som dette) er Idlewild langt under pari. Rett og slett. Hvem faen gidder å samarbeide med Macy Gray, forresten?

Jeg har en kompis som alltid mener glasset er halvfullt og ikke halvtomt og som er irriterende opptatt av at "hvis du fokuserer på det negative så går det galt" og sånn. Karma går rundt og den greia der. Dersom han hadde visst noe som helst om OutKast ville han nok sagt noe sånt som at "skiva var overraskende bra for å mangle de magiske øyeblikkene, de store låtene, tempoet, dynamikken og uanstrengtheten som gjorde OutKast til OutKast." Og han hadde kanskje fulgt opp med å hevde at "til å være en skuffelse er det her en ganske så god investering allikvel".

Og han tar ikke helt feil. Hvis det ga noen mening i det hele tatt.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Kråkesølv - Trådnøsting

(Diger)

Stilsikkert, kreativt og bemerkelsesverdig fra Kråkesølv, som gjør den beste norske debuten på årevis.

Flere:

The Shins - Chutes Too Narrow
Salvatore - Tempo