cover

30/30

Jan Eggum

CD (2005) - Grappa / Musikkoperatørene / Diskos

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Vise

Spor:
De skulle begrave en konge stor
Nøkken ta meg hvis jeg blir forelsket
Mor, jeg vil tilbake
Jeg lover deg
En natt forbi
Toya
Alarmen går
Små damer
Tre e en for mye
En liten landsby
Kem har betalt det?
Kor e alle helter hen?
Befri meg
Utenfor
Telefon


Ryktet forteller
Ta meg med
Så mange kvinner
Nesen ikkje tilstede
Sommeren nytes best om vinteren
Du kjenner ikkje meg
E det bare vinen
På'an igjen
Når en hedning feirer jul
Deilig
Et kort sekund
President
På vei
Sangfugl
Det føles bra

Referanser:
Ole Paus
Gitarkameratene
Lillebjørn Nilsen
Bjørn Eidsvåg
Halvdan Sivertsen

Vis flere data

Se også:
Ekte Eggum - Jan Eggum (2001)
President - Jan Eggum (2002)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


50/50

Borgerbohemen markerer 30 år som artist med en dobbel samleplate. Hovde analyserer.

Jan Eggums retrospektiv over sine 30 første år som visesanger gir oss et utvalg sanger plukket fra øverste hylle i trubadurens repertoar. Og la oss uten dikkedarer slå fast at Eggum er den mest kresne av generasjonen visesangere som kom opp på 70-tallet. Kvalitetsmessig har han ligget konsistent og stabilt i toppen, og bare den tidlige Ole Paus gir ham seriøs konkurranse som den betydeligste visepoet i generasjonen mellom Prøysen/Sandbeck og dessertgenerasjonens Jokke og Lars Lillo.

Eggum har ofte latt år passere mellom utgivelsene og gitt seg tid til å perfeksjonere låtene. At han har klart å holde den poetiske åre strømmende bevitner ikke bare et ubestridelig talent, men også en kresenhet og evne til kritisk refleksjon over egen frambringelse som noen og enhver av våre visesangere kunne lært av. Navn skal ikke nevnes, men et par selvtitulerte oslopoeter med langt hår og kassegitar av Eggums generasjon har ikke utvist slike dyder i siste 20-25 år av sin produksjon.

Når dette er sagt må denne melder innrømme en viss påholdenhet i begeistringen. Jeg har ingen problemer med å innrømme Eggum betydelige kvaliteter. Særlig som tekstforfatter er han blant våre fremste. Som melankoliker belyser Eggum den oljesmurte og nyrike nordmannens metafysiske tomrom som søkes tettet igjen med retningsløst livsnyteri, hverdagshedonisme og vulgær materialisme. Som entertainer uten de store fakter gir han ofte framragende konserter i grenseland mellom kabareten og nattradiostemmens personlige smygerøst. Eggums styrke er udiskutabel. Det er oppsmuldringen av tekstforfatteren Eggums motivkrets som er problemet. Han synes å ha gått fra det kompliserte og konsentrerte til det lettere og åpne. Metafor og poesi har gradvis blitt erstattet av populære refreng og en hang til klisjeer og forterpede vendinger. Satyrens skeive glis er stivnet til en grimase, og det er betraktelig lengre mellom høydepunktene.

Jan Eggum er småborgerlighetens satiriker, og det er særlig borgerlighetens hovedscene, den jødisk-kristne-patriarkalske anakronismen ekteskapet, som er arena for hans satire og drama i tekst og tone. Hans tidlige karriere frambrakte de ypperste og nærmest smågeniale kommentarer til det borgerlige livets trasigheter, sentrert omkring de dannede hjems ekteskapelige misére og etterkrigsgenerasjonens "frigjorte" samboerforhold. Dette var Eggums rikeste periode og fant uttrykk på hans beste plater Trubadur (1976), Heksedans (1977) og En Natt Forbi (1979). På 30/30 finner vi presise diagnoser på ektefellers vaklende balansegang mellom vår medfødte hverdagsprotestantiske selvnekting og vankelmodighetens hang til fristelse der denne byr seg fram på andre siden av våre sosialt konstruerte mentale hagegjerder. Nøkken ta meg, Mor jeg vil tilbake, Jeg lover deg og En natt forbi er nøkkeltekster i Eggums rikt detaljerte univers, og meisler fint siselerte portretter av dårskap og tristesse hos den moderne mann og kvinne. Den sosiale maskepi blant rekkehus og villa-hvermannsene avvikles med stillettens rammende presisjon, og ingen dyne forblir uløftet. Eggum behersket på disse første LPene tillike den vanskelige balansegang mellom satirens rammende vrengebilde og sympatien for den utleverte gruppens ofre og outsidere, de som kvernes i stykker av småborgerlighetens rigide former og fasadefjesk.

Det er synd at 30/30 har holdt seg slavisk til "en låt per år"-modellen, da Eggums mest fruktbare periode blir kraftig underrepresentert. Med årene har han slakket av på sitt engang enormt skarpt fokuserte blikk og levert så som så-låter som de hitliste-vennlige På 'an igjen, Kor e alle helter hen og Når en hedning feirer jul. Fine låter, men ingen av dem når opp til den standard den unge Eggum satte for seg selv og den norske visediktningen. På 70-tallet så det ut som vi hadde fått en visesangens Henrik Ibsen som hvileløst hamret løs på borgerlighetens seder.

30/30 er et must for fansen og representerer på mange måter det typisk Eggum'ske konsertrepertoar. Det er sannsynligvis stor overlapping med et konsertlåtutvalg på denne doble samleren. Selv kunne jeg ønsket meg en mer tematisk konsentrert utgivelse, hvor Eggums kvaliteter som refser og satiriker er satt i fokus, et utvalg som viser Eggum som diagnostiker av den gjennomsnittlige pyntelighet. Det tilfeldige utvalget gjør 30/30 til en egentlig overflødig utgivelse. At Eggum i gyldne øyeblikk fortsetter å perforere den sosiale dynamikkens bedragerske fasade er hovedgrunnen til at vi skal fortsette å lytte med interesse til nye ting fra hans hånd. Hans image som "borger-bohem" gjør at han på samme tid er både deltager og tilskuer til det sosiale karneval i borniteten. Et helt moderne menneske, slik som Hans Skjervheim utla denne "dualiteten".

Hvis du kjøper 30/30, la det være et insitament til å lytte deg opp på Eggum-katalogen. De fire første platene er uunnværlige. Platene etter 1980 spriker, men vil nærmest uansett være sikrere kjøp enn å satse på tilsvarende periode med to ikke navngitte oslopoeter med langt hår og kassegitar.

comments powered by Disqus

 



Bjarne Johansen
2005-08-04Historiens latterligste anmeldelse.

Hovde går i absolutt alle "feller" som anmelder av Eggums liksomkritikk av sine samtidige.

Han glemmer å være kritisk (er Hovde for ung?), han laller med på Eggums vissvass av anakronistisk dill. Eggum har aldri vært annet enn en småvittig beskriver av kvasiproblematikk som alltid kan løses uten særlig halloi.

Det å belønne hva Eggum gjør og gjorde med firere og femmere er ikke bare latterlig, det er en hån mot seriøs musikkritkk!!

Småborgerlighetens satiriker du liksom...

Geir T
2005-11-27PS!

Glemte desverre å nevne Bjørn Eidsvåg som en av de andre som betyr noe i den poseinen jeg beskrev i forrige kommentar, og som på ingen måte må glemmes. Det er dyp kalngbunn i det han presenterer og det vedvarer.

Hva den gode Bjarne Johansen's innsigelser til anmelderen angår så vil jeg karakterisere det som forunderlig, om enn hva jeg måttre mene om hans meniunger er forsåvidt innelgfget uvedkommende. Men når karekterisikken av Eggums tekster blir fremstilt som 'småvittig kvasiproblematikk' så synes jeg det faller på egen urimelighet. Jeg finner det ikke som annet enn som et fattig forsøk på forsvar av den lettvinte radikalismen som ble utøvd i et par decennier. Ufarliggjøringen av det truende er alltid veldig grei taktikk... og vanligvis finner jeg kraftige utfall i meningsutvekslig vanligvis at noe skal fordekkes. Og at det skytes mot anmelders alder er en billig taktikk.

Mitt rå der at man tar tekstene for hva de er, og les i det hva du selv ønsker - og gjør opp din egen mening.

Kjekkaserier ala Johansen's innlegg blir et av mange argumenter i en dialog omkring oppfatning. For ham betyr Eggums tekster ikke annet enn 'småvittigheter' mens det for andre av oss lar tårer trille... kanskje fordi vi har alder nok. har opplevde nok og utfordres nok til at vi gjenkjenner følelser og energier i det. Og det er greit.

Jeg synes Bonnie Raitt er topp også, mens Stevie Ray Vaughn ruler...og begge spiller på akkurat de samme følelsestrenger som Eggum, men på sin måte. Og jeg kan nevne fler... Om hr. Johansen er enig i det er meg er strengt tatt revnende klikegyldig...som det er revnende likegyldig hva jeg mener om hva han synes. Selvsagt.

men, lytt på Eggum og lær, er mitt råd! Og så kan du selv danne meninghen om det er bra eller ikke... lettvindt eller tungt.

Artikler, nyheter


Torgeir Waldemar: Natta, tankane og morgondagen

Den brenn min santen denne plata, den brenn seg fast...

Hardingfelepsykedelia
The Low Frequency In Stereo + Nils Økland = Hardingfelepsykedelia.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Hei, jeg heter Adrian og er...
31.10.14 - 12:26

Svart/hvitt er i det minste...
25.10.14 - 07:37

Svart/hvitt er i det minste bedre...
25.10.14 - 07:37

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Torgeir Waldemar - Torgeir Waldemar

(Vestkyst)

Den brenn min santen denne plata, den brenn seg fast.

Tidligere:

Ought - More Than Any Other Day