cover

At First Light

Silje Nergaard

CD (2001) - Universal / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop / Jazz

Stiler:
Voksenpop / Easy Listening

Spor:
There's Always A First Time
Be Still My Heart
Let There Be Love
So Sorry For your Love
Now And Then
Two Sleepy People
Keep On Backing Losers
Blame It On The Sun
At First Light
There's Trouble Brewing
Japanese Blue
Lullaby To Erle

Referanser:
Solveig Slettahjell
Diana Krall

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


På grensen til likegyldig

Et utrolig avslappet jazzpop-produkt som ikke setter særlige spor.

Ettersom de overstrømmende positive omtalene av denne plata har dukket opp i ulike media, har jeg blitt stadig mer forbauset – er det bare jeg som ikke syns At First Light er en helt genial utgivelse? Jeg sier ikke at platen er dårlig – det er vel heller det at jeg ærlig talt ikke føler at Silje Nergaard oppfyller sitt potensiale med dette albumet. Men der er jeg tydeligvis alene.

Hvor skal jeg begynne? For å ta det positive først, preges albumet av en veldig stilsikkerhet og har en gjennomført velprodusert kvalitet med et svært behagelig lydbilde. Musikerne i hennes eget lille band; Tord Gustavsen på piano, Harald Johnsen på akustisk bass og Jarle Vespestad på trommer, gir vokalisten god plass og finner likevel sine egne små rom å fylle med velvalgte jazzfraser. En gjeng gjestemusikere bidrar også med spredte toner og akkorder på enkeltlåter, uten at det medfører særlige avstikkere fra stien vi går på. Vel, Arve Henriksen tilfører litt av sitt soniske univers til Japanese Blue, noe som gjør denne låta til en av de mer spennende på albumet.

De aller fleste låtene er skrevet av Silje Nergaard selv, med engelske tekster av Mike McGurk, men jeg lurer litt på om ikke nettopp språkvalget er med på å anonymisere produktet; både for vokalisten og for lytterne. Et av hovedproblemene jeg har med denne platen er nemlig at jeg ikke TROR på den. Jeg tror ikke på det Silje synger, og det høres ut som om hun ikke helt tror på det selv, heller.

Jeg tror det mest vellykkede Silje-produktet jeg har hørt, var hennes bidrag på Prøysen-samleren ”Med Blanke Ark” (en liten perle av et album, faktisk!), der hun synger med noe som høres mer ut som hennes egen stemme og personlighet. Når man så hører den engelske jazzpop-sangerinnen Silje, er det en dimensjon som mangler. Det hjelper heller ikke at vokalmelodiene ofte holder henne i et litt lyst ”hodeklang”-stemmeregister som over tid blir slitsomt å lytte til, i hvert fall for undertegnede.

Låtmaterialet på skiva er veldig homogent, og det er lite som får de enkelte låtene til å stikke seg ut fra resten, med unntak av standardlåtene, selvsagt, som man kjenner fra før. De er forresten heller ikke spesielt interessant tolket, etter min smak.

At First Light klarer rett og slett ikke å engasjere og involvere meg, og fungerer slik sett best som bakgrunnsmusikk. Og der passer skiva greit med sin smoothe stil. Muligens er det nettopp denne glatte klangen som har skaffet platen sitt publikum?

Hvis jeg skal spille noe av dette albumet om igjen etter at denne anmeldelsen endelig er ferdig (det har tatt meg månedsvis å jobbe meg fram til en mening om dette produktet!), må det bli den nevnte Japanese Blue og kanskje singelen Be Still My Heart, som har et litt ok riff med en veldig pen cymbal som får klinge ut av og til. Resten blir for identitetsløst til at jeg orker å høre mer på det.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Arve Henriksen - Chiaroscuro

(Rune Grammofon)

Vakker og meditativ, intens og gjennomborende. Et stort fremskritt for norsk jazz.

Flere:

Bon Iver - Bon Iver, Bon Iver
Paganus - Skogsrock