cover

Systems/Layers

Rachel's

CD (2003) - Quarterstick / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Post-rock / Ambient / Instrumental / Neo-klassisk

Spor:
Moscow Is In the Telephone
Water From the Same Source
systems/layers
Expect Delays
Arterial
even/odd
Wouldn't Live Anywhere Else
Esperanza
Packet Switching
where have all my files gone?
Reflective Surfaces
Unclear Channel
Last Things Last
Anytime Soon
Airconditioning (a closed feeling)
Singing Bridge
And Keep Smiling
4 or 5 trees
NY Snow Globe

Referanser:
Shipping News
Set Fire to Flames
Hanged Up
Dirty Three

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Urban symfoni

Eklektiske neoklassisister sikter høyt, og treffer høyt.

Rachels's er et band som er omgitt av mye ... greier. Det er vanskelig å omtale gruppen uten å trekke inn en del referanser; Systems/Layers er en plate oppbygd av bits & pieces innsendt av fansen, bandet har jobbet mye sammen med teatergruppen SITI, gruppen er et flatt organisert "musikerkollektiv", de er politisk engasjerte, med mer. Viktigere er det at Rachel's spiller en eterisk, overjordisk type musikk som lett kan lignes til følerockerne i Sigur Rós i det ene øyeblikket, felerockerne i Dirty Three og fælerockerne i Godspeed You Black Emperor! i det neste. Systems/Layers er deres fjerde plate, og som tidligere nevnt er den blitt til i mildt sagt fragmentarisk form.

De 19 sporene er innbyrdes svært forskjellige, men instrumenteres nokså likt; en merkelapp som har vært i bruk er neo-klassisk, en slags klassisk musikk fremført med moderne låtstruktur. Det neo-klassiske kan løst sammenlignes med sekundærsoundtracket til en film, som eksempelvis den dramatiske, klassiske musikken man hører i bakgrunnen på særs spennende scener i enkelte filmer. Rachel's musikk klarer seg imidlertid utmerket uten bilder som anheng, og fungerer snarere som en nærmest uutømmelig kilde for å mane frem bilder av det platen visstnok er en hyllest til, nemlig det urbane. Rachel's musikk er i følge eget utsagn en hyllest til det vakkert kaotiske i den moderne, urbane opplevelse.

To pene, prøvende spor i åpningen, med fiolin og piano alternerende i front, følges opp av tittelsporet, som med sine tentative tangentanslag vekker melankolske referanser til det mystiske universet som ble åpnet opp i filmen Donnie Darko. Den tandre Expect Delays senker tempoet og oppmerksomheten mer en tilstrekkelig til at den følgende Arterial med sine lekende og florlette tangenter blir en hyggelig overraskende overgang. Sporet høres praktisk talt ut som en lekeplass på plate, i den grad det er mulig å overføre noe slikt til ren lyd, er det det Rachel's her har klart. Luskende i bakgrunnen finner vi til stadighet de innsendte bidragene fra fans over hele verden; her den belgiske iskrembilen, der den japanske bossbilen, og der borte den botaniske hagen i Atlanta. Spekteret er altså, som sagt, stort, og på den følgende even/odd møter vi dramatiske strykere som er som tatt ut av en dramatisk, men dvelende kunstfilmscene. Denne fusjonen mellom urbane lyder, ekstrem melodisk spennvidde, teatertilpasset musikk og filmmusikk-aktige passasjer gjør Systems/Layers til nettopp det tittelen hinter om; en sammenkobling mellom ulike systemer, lagt lag på lag, om hverandre.

Alle beskrivelser og forsøksvise definisjoner lagt til side er det imidlertid en nokså tydelig kvalitet som krystalliserer seg, en grunnleggende vitalitet, spilleglede og entusiasme som gjør hvert nytt spor til en nytelse, Systems/Layers blir rett og slett aldri kjedelig, og tar hånd om deg fra åpning til ende, vekselvis vart strykende, hektisk filleristende og gledelig overraskende. Denne beskrivelsen gjør kanskje at teorien om platen som et helhetlig urbant lydspor slår en del sprekker, men samtidig underbygges den, det er det kaotiske som gjør det vakkert, det uryddige og usammenhengende som gjør det spennende.

Jeg har dessverre ennå ikke fått anledning, men kan knapt vente på å prøve det som platen må passe aller best til; en gjennomhøring på t-banen i en kaotisk storby, hvor hvert enkelt spor kan fortelle en fiktiv historie om menneskene som omgir meg. Det blir bra.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.