cover

Have One on Me

Joanna Newsom

3 x CD (2010) - Drag City / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Barokk / Folk / Kammerpop

Spor:
Easy
Have One on Me
'81
Good Intentions Paving Company
No Provenance
Baby Birch


On a Good Day
You and Me, Bess
In California
Jackrabbits
Go Long
Occident


Soft As Chalk
Esme
Autumn
Ribbon Bows
Kingfisher
Does Not Suffice

Referanser:
Kate Bush
Björk
Joni Mitchell
Sufjan Stevens

Vis flere data

Se også:
The Milk-Eyed Mender - Joanna Newsom (2004)
Ys - Joanna Newsom (2006)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Eventyrlig forundringspakke

Fremstår som et helstøpt og nøye gjennomført stykke musikk, fra første fløyelsmyke sang til siste dramatiske arrangement.

Have One On Me er en usedvanlig sjenerøs forundringspakke. Med sine to timer delt på tre plater og 18 sanger får Joanna Newsom selv kinderegget til å blekne. Men dettte egget krever tålmodighet, noe det absolutt er verdt.

Det usedvanlige ved plata er dog ikke bare dens triple format. Den blomstrer av kreativitet og spennende arrangementer, små sjarmerende innskudd i form av strykere eller blåsere i alle varianter, takt- og temposkifter i det uendelige, og ikke minst en stadig nyskapende Newsom som jeg aldri helt klarer å fatte hvor er på vei hen. Instrumenteringen er videre hentet fra de fleste verdenshjørner. Det er befriende å oppleve en artist som våger å skille seg så markant ut.

Albumcoveret er forseggjort, og forteller sitt om inspirasjonen til den komponistutdannede jenta: den mektige barokke tidsalderen som grenser til det overdådige er en god pekepinn. Kate Bush minus 80-tallets beat iført en dose amerikansk 60-talls folk er en annen måte å se det på. Vokalen varierer i minst like stor grad som tidligere, men bærer mindre preg av den til tider nasalt utfordrende stemmen som dominerte The Milk-Eyed Mender.

Åpningssporet er en flott låt som skifter mellom det rolige, nedstrippede og pompøst gripende. Strykearrangementene fungerer som en mørk vegg, fløytespillet er lyst og lekent og vokalen ikke langt i fra Bushs selvsikkerhet. Good Intentions Paving Company er videre et friskt pust med sin catchy rytme. Baby Birch bygger seg sakte men sikkert opp til å bli en annen fengende låt. Dette særlig takket være den taktfaste rytmen, de mange strenginstrumentene som benyttes og den dempede elektriske gitaren som lurer et sted der i bakgrunnen. On a Good Day er på sin side en nydelig liten perle på sine snaue to minutter, framført av Newsom alene med harpa slik hun slo igjennom. Kunne hun bare satt seg på sengekanten min hver kveld og sunget meg i søvne og eventyrdrømme.

For det er eventyrlig. Det er en mystikk både musikalsk og lyrisk som sender tankene mine til alvenes trolske land. Akkompagnert av vakkert fløytespill, harpe og sang oppdager jeg nøkken spankulerende rundt på en stein. Theodor Kittelsens eventyrbilder surrer rundt oppi hodet, i en salig blanding med barokkens pompøse karakter. Når det gjelder Joanna Newsom ender jeg som vanlig opp med å bli trollbundet. Et par eksempler:

Soft as Chalk er noe av det sterkeste Newsom har levert. Det er en leken sang hvor tempo og taktskifter stadig gjør seg gjeldende. Vokalen går mellom snakk, nydelig sang og asiatisk språklige pling-plong-lyder. Pianoet varierer i like stor grad på skalaen. Korpstrommingen er til tider genialt oppbyggende, den ringlende perkusjonen får meg til å glise, mens sangen på sitt mest dramatiske minner om et arrangement fra Ringenes Herre. Kun framført av Newsom ved pianoet og Neal Morgan på trommer og perkusjon. Drøyt bra. Den etterfølges av Esme, en episk sensuell affære hvor Newsom er alene med sitt trillende harpespill.

Plata kunne med fordel vært kortet ned både ti og tyve minutter. Det er ingen tvil om at den er langstrakt og preget av en del gjentakende mellompartier som gjør det hele vanskelig å skille. Samtidig er det ingenting som tilsier at den må høres på i ett strekk, at den ikke kan deles opp i kortere partier. For meg fremstår Have One on Me som et helstøpt og nøye gjennomført stykke musikk, fra første fløyelsmyke sang til siste dramatiske arrangement.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Samara Lubelski - The Fleeting Skies

(The Social Registry)

En makeløs ode til naturen, som bergtar og forvirrer.

Flere:

Philip Kane - Time: Gentlemen
Proviant Audio - Real Love Tastes Like This