cover

Le Futur Noir

The Strays

CD (2006) - TVT / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Punk / Garasjerock / Post-punk

Spor:
Geneva Code
Block Alarm
You Are the Evolution
Let Down Girls
This is Forever
Peach Acid
Miracles
Future Primitives
Start a Riot
Life Support
Kill
Sirens
Servant of the Gun

Referanser:
The Clash
Mission of Burma
Gang of Four
The Strokes
Linkin Park

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Middelmådighet på sitt beste

Skal man tro disse unge herrer, så er fremtiden mørk.

Det er mye ondskap å spore på coveret her. Man kan finne Charles Manson, Al Capone, Adolf Hitler, Slobodan Miloševic og Josef Stalin. Det er jammen en atombombe her også. Fremtiden er altså mørk.

The Strays består av tre karer fra tre land; England, USA og Hellas. De er sammen i et band som har base i Los Angeles, men høres ut som om de kommer fra England. Eller mer presist: Den delen av amerika som høres ut som England, for på den måte være tidsriktig. En god dose gitar, litt rufsete gitar og noen tøffe riff. Det er en fin linje mellom kalkulert og overraskende. Dette her er litt av begge, men muligens en overvekt av det mindre overraskende.

Det er mulig det er Hollywoods sans for resirkulering av gode idéer som har fått dette til å låte som det gjør. Det høres ut som en del Clash, en del Replacements og litt the Strokes, så har man formelen for denne blandingen. Antydningen til Small Faces må vel også legges til, det Toby Marriott er tross alt sønn til Small Faces-vokalisten Steve Marriott.

Det er vanskelig å hevde at dette er en dårlig skive. Det er det for all del ikke, men problemet ligger mer i retning av at det til tider er litt vel kjedelig. Som førstelåta Geneva Code, som tidvis legger seg opp til Linkin Park, og andre lignende refrengglade rockefavoritter. På You Are the Evolution fungerer det bedre med denne type allsangsrefreng. Det er tydelig at det hjelper å legge til litt mer punch i slagene.

Bandet må sies å tilhøre den lett tilgjengelige delen av den alternative musikken. Det balanseres hele tiden mellom enkelhet og mer komplekse rytmeskifter, og det fungerer tidvis svært bra. Bandet har en grunnleggende punk - tilnærming til rocken, og låtene er, med to unntak, under tre minutter. Det er tidvis masse energi, men de låter bedre når de setter ned tempoet en del, slik som på This is Forever og Clash-pastisjen Future Primitives.

Temposkifter er ofte stas det, men når nesten alle låtene starter rolig, har et mer aktivt mellomparti og avslutter rolig, så er det mulig å bli litt lei. Jeg merker at jeg får et akutt behov for å sette på London Calling eller Mission of Burmas Signals, Calls and Marches. De er rett og slett så mange hakk bedre. Ironisk nok kjøpte jeg min kopi av Signals, Calls and Marches i Hollywood.

Ringen er for min del sluttet.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo