cover

Oslo City

Mensen

CD (2003) - Mensen Records / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Powerpop / Punk

Spor:
Keep Up!
One Minute Away
Move Over
Start Over Again
One Way Street
Bosnia
Piece of My Heart
Twenty-One
The Hard Way
The Night Before The Morning After
Sandy Starlight
Monday Morning Blues
I Stand Tall

Referanser:
Nine Pound Hammer
The Donnas
The Darling Buds
The Primitives
Blondie

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Bredbent

Festplate på godt og vondt. Med en del høydepunkter, og noen som sparker skikkelig godt.

Et mer melodisk uttrykk er hovedinntrykket etter å ha lyttet igjennom Mensens andre plate Oslo City. Stilen er røff pop-punk med iørefallende låter og nynnbare refrenger. Gitarene henger lavt, bena er plantet godt fra hverandre, og musikken fremføres med et snerr.

For en som husker Mensen fra de spilte utelukkende Dead Moon-covere på en litt famlende måte, er det ingen tvil om at jentene har utviklet seg voldsomt. Oslo City er fullstappet av allsangvennlig rett-fram rock som låter bra på plate, men er mye tøffere live. Røttene er godt plantet i Ramones og gammel Bangles, via både Blondie, Primitives og the Darling Buds, popularisert i dag gjennom blant andre The Donnas. Plata er medprodusert av Don Dons fra We og Henning Solvang fra Thulsa Doom og Brut Boogaloo. Og om ikke det er nok medvirker både Nicke Andersson fra Hellacopters og Danny Young fra Gluecifer med litt beskjeden perkusjon.

Oslo City er en festplate, både på godt og vondt. Låtene har som nevnt både fart og tæl, men med 13 på dusinet blir det litt for mye av det gode. Ingen av låtene er dårlige, og et par er sågar meget bra. Kun en av de klokker inn på over tre minutter, som er helt i tråd med formatet. Allikevel blir det litt for likt og dermed farlig nært kjedelig, uten at det tipper helt over. Samme menyen live gir nok en helt annen følelse, og man kommer definitivt i godt humør av å drikke til denne skiva. Men de fleste stiller nok flere krav.

Det er en del høydepunkter her, plata sparker skikkelig i gang med Keep Up! En aldri så liten flørt med noen Nine Pound Hammer riff i starten, før godfoten kan sparke takten. One Minute Away er full rulle i drøye to minutter. Liker du Donnas, kan du ikke gå feil med denne plata.

Move Over er mer av det samme, og minner faktisk litt om Brut Boogaloo uten at det blir for tydelig. På One Way Street er det fullt øs, friskt og freidig. Og Sandy Starlight er pop av beste klasse.

Jeg må si at dette er en plate som setter meg i godt humør. Mary Currie har fortsatt litt å gå på når det gjelder vokalen, men Mensen har blitt uhyre tette og samspilte, en lang vei fra den gjengen som stod på scenen på Last Train og tolket (i videste betydning) Dead Moon for fem år siden. Hvis de tør å bli litt mer vågale, kan dette bli skikkelig bra.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Torgeir Waldemar: Natta, tankane og morgondagen

Den brenn min santen denne plata, den brenn seg fast...

Groovissimo


Torgeir Waldemar - Torgeir Waldemar

(Vestkyst)

Den brenn min santen denne plata, den brenn seg fast.

Tidligere:

Ought - More Than Any Other Day